Helvete er de andre
Michel Houellebecq gir sekstiåtterne skylden for det moralske forfallet, men noen moderne konservativ eller markedsliberalist er han absolutt ikke. I franskmannens verden er det nihilismen som råder.
Michel Houellebecq gir sekstiåtterne skylden for det moralske forfallet, men noen moderne konservativ eller markedsliberalist er han absolutt ikke. I franskmannens verden er det nihilismen som råder.
Modern Life Is Rubbish kalte britpop-bandet Blur ett av sine album. En tittel som uten problemer kunne fungert som en oppsummering av forfatterskapet til fransk litteraturs ugagnskråke Michel Houellebecq. For er det noe Houellebecq hater så er det postmoderniteten i sine ulike avskygninger. Når man ser på den ofte ugjennomtrengelige filosofien som franske akademikere bygger sitt tankegods på, er det kanskje ikke til å undres over at Houellebecq er pessimist. I så måte går han inn i en lang tradisjon av franske misantroper, med røtter som strekker seg tilbake lenge før Jacques Derrida etablerte postmodernismen. Tenk på alt fra Jacques Tatis senere filmer til Jean-Paul Sartres tenkning, eller bøkene til Albert Camus.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
