Historiske og konstruerte korsfarere

Både islamister og islam-kritikere misbruker historien om korstogene til å befeste en kontinuerlig konflikt mellom Vesten og islam. Vi må forstå både historien og dagens forestillinger om den i sin egen kontekst.

Siden Al-Qaidas angrep på World Trade Centre 11. september 2001, har middelalderens korstogsbevegelse figurert som en av forklaringsmodellene for forholdet mellom vestlig-kristen og arabisk-muslimsk kulturkontekst. Denne retorikken møter vi særlig i islamistiske kretser hvor all vestlig økonomisk, politisk og militær offensiv blir forklart som fortsettelsen av de kristnes korstog. Men ikke minst gjennom marerittet 22. juli er vi er blitt klar over at ikke bare islamister identifiserer seg i forhold til noe de oppfatter som et globalt jihad mot kristne korsfarere. Det finnes enkeltpersoner og miljøer som misbruker historien om korstogene til å befeste en kontinuerlig konflikt mellom Vesten og islam.

I Breiviks manifest er den påståtte sammenhengen mellom middelalderens korstog og en moderne aktualitet tatt ut i det absurde som en retorisk rekonstruksjon av historien.   Han valgte 22. juli fordi det var datoen for etableringen av det latinske kongedømmet i Jerusalem i 1099, og definerte sin krig til å vare til nettopp 2083 fordi det korresponderte med 400-års jubileet for slaget ved Wien i 1683, et slag som avverget videre ottomansk ekspansjon i Europa.