Beklage-muren

Den norske kirke vil si unnskyld til skeive. Det var et av vedtakene i bispemøtet denne uken.

Det er fint at kirken sier unnskyld til skeive – og jeg burde glede meg over dette: Jeg har kritisert kirkens tidligere fordømmende holdning overfor homofile flere ganger. Ikke bare har den etter mitt skjønn vært bygget på en teologisk problematisk forståelse av forholdet mellom seksualetikk og synd, men den har også ført til forferdelige konsekvenser for mennesker gjennom lange århundrer og helt opp til vår tid. Og videre: Jeg mener også at å erkjenne sine feil – å bekjenne sine synder, kunne man kanskje si – er viktig ikke bare for ofre for urett, men også for den som har utøvet urett. Jeg burde altså glede meg.

Likevel var min litt ufrivillige reaksjon på nyheten om denne forestående unnskyldningen ikke «så bra!», men «nå igjen?». Dermed måtte jeg sette meg ned og fundere over hvorfor jeg reagerte slik – med et nærmest oppgitt skuldertrekk.