Konservativ revolusjon

«Hjemmets trygghet er til syvende og sist garantert av faren som, flankert av sine sønner, møter angriperen på dørstokken med øks i hende. Et folk som glemmer dette, er lett å undertrykke.» Sitatet er, etter en svensk kanselleringsdebatt, blitt en konservativ lakmustest.

Norsk konservatisme har tradisjonelt hentet inspirasjon fra Storbritannia: Burke, Churchill og T. S. Elliot. For enkelte har Nord-Amerika tatt over med Huntington, Reagan og Jordan Peterson. Nå ser vi en ny interesse for tysk mellomkrigskonservatisme. Hvorfor?

Den enkleste forklaringen er «konservative» hovedstrømspartier der Davos-liberalerne har gjort konservative til leieboere i eget hjem. Eller har kanskje Ed West rett når han beskriver den konservative etterkrigstradisjonen som en tapsrekke? Hvem lar seg inspirer av slikt?