Ideologienes død, runde II
De politiske ideologiene gjør mer skade enn gavn - deres innflytelse på politikken må minimeres.
Det er på tide at de politiske ideologiene vandrer heden. Ideen om ideologienes død var populær på femtitallet og første halvdelen av sekstitallet. Dens fanebærer var den amerikanske sosiologen Daniel Bell.
Riktig nok hevdet han senere at han kun hadde sagt at femtitallets politiske ideologier i USA lå på dødsleiet, ikke ideologiene som sådan.
Men det er vel neppe tilfeldighet at Bell ble misforstått. Tidsånden var anti-ideologisk. Det ser vi eksempelvis i datidens ideer om servicedemokrati. Det var på tide at de politiske partiene sluttet å prate om høyttravende ideer, de skulle heller nøye seg med å konkurrere om å tilby velgerne best mulig service. Dette forslaget lukter teknokrati langt vei. Faktisk ble ideen om ideologienes død med rette kritisert for å være teknokratisk. Dens tilhengere trodde at man kunne eliminere moralske spørsmål fra politikken og gjøre den reint instrumentell. Politikerne skulle finne veier til å øke folks levestandard. Spørsmålet ”er det riktig å øke levestandarden?” ble ikke reist. Det er da ikke tilfeldig at ymse tenkere påpekte med rette at ideen om ideologienes død var en ideologi i seg selv.
Likevel mener jeg at denne ideen har visse positive sider som bør taes vare på, vi bør ta en runde nummer II.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
