DEBATT

Den ukrainske skeletonkjøreren Vladyslav Heraskevych ble diskvalifisert fra årets OL da han insisterte på å bruke en hjelm som viste ansiktene til ukrainske utøvere og trenere som er drept siden Russlands fullskalainvasjon. Bildet er hentet fra et annet mesterskap.

Putin bomber strømnettet. Barna spiller videre.

Da den ukrainske skeleton-utøveren Vladyslav Heraskevych risikerte diskvalifikasjon for en hjelm med ansiktene til over 20 ukrainske idrettsutøvere og trenere drept i krigen under årets OL, ble det tydelig: Selv sportsutstyr er blitt politisk.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentenes.

Over hele Ukraina er idrettsklubber og treningsanlegg blitt ødelagt, stengt eller flyttet. Mange idrettsutøvere har avsluttet karrieren for å verve seg og forsvare landet.

Også på den internasjonale idrettsarenaen vitner Ukrainas utøvere om en nasjonal identitet sterk nok til å tåle krig, og alle krigens uendelige lidelser.

I januar bidro den ukrainske keeperen Anatolij Trubin, opprinnelig fra Donetsk-regionen, til å føre SL Benfica til sluttspillet i UEFA Champions League 2025–2026. Seieren dediserte han til Ukraina.

Gesten gir gjenklang langt utover fotballbanen.

Da Heraskevych stilte til start med ansiktene til falne ukrainske idrettsutøvere og trenere på hjelmen sin, var det mer enn en personlig markering. Det var også en påminnelse om hva idretten representerer i et land i krig: et minne om dem som ikke lenger kan delta.

Elleve år gamle Roman Oleksiv har valgt å fortsette med dans, til tross for synlige brannskader etter et russisk luftangrep i juli 2022 der hans egen mor og 27 andre mennesker ble drept. Under de utallige strømbruddene lyser verdensmester Lika Dikaya og hennes dansepartner Igor Reznik opp dansegulvet med lommelykter mens elevene spinner over gulvet.

Under årets vinter-OL i Milano og Cortina d’Ampezzo sendte Ukraina en delegasjon på 46 utøvere som konkurrerte i elleve idretter – den største ukrainske troppen i et vinter-OL siden Vancouver i 2010.

Bokseren Oleksandr Usyk, ubestridt verdensmester i tungvekt, konkurrerer i tradisjonell drakt og dediserer seirene sine til Ukraina.

Idrett er blitt en påminnelse om friheten landet venter på. På fotballbanen, på dansegulvet og i bokseringen styrker ukrainerne den felles identiteten Moskva er så bestemt på å utslette.

Samtidig spilles et annet spill: Putins neste trekk er å satse på at demokratiene rundt Ukraina skal miste utholdenheten. Styrke og utholdenhet er ikke uuttømmelige ressurser. Spørsmålet nå er om Europa fortsatt vil bidra med den nødvendige politiske og materielle støtten.

Det er en stille handling av motstand mot Vladimir Putins krig mot Ukraina, der angrepene på landets energiinfrastruktur er nok et forsøk på å dempe folkets mot og vilje.

Å la Ukrainas lys slukkes, både bokstavelig og billedlig, vil være et svik mot trenerne, idrettsutøverne og barna som de allierte har lovet oss å beskytte.

Mens internasjonale ledere og europeiske allierte diskuterer krigstrettheten etter fire år med krig, jager barna i byen Tsjerkasy fotballen over banen.

Når banen går i svart under strømbruddene, gjør barnas mødre og fedre det også norske foreldre ville gjort: Stiller bilene sine langs sidelinjen og slår på frontlysene. I lyset fra bilene gjenerobres banen: Barna kan fortsette å drible.

Du får gratis tilgang på denne teksten fordi andre abonnerer på Minerva, høyresidens dagsavis. Takk til deg som abonnerer og betaler for journalistikk! Du støtter en fri og uavhengig presse, en av byggesteinene i demokratiet. Dersom du også vil bidra og liker det vi skriver, podcastene våre eller debattplattformen vi tilbyr, bli abonnent du også ved å trykke her (åpner ny fane).

Powered by Labrador CMS