For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Det er ikke viktig for Norge å vinne mange OL gull
Hadde Norge prestert like dårlig i OL som på internasjonale tester i skolen, ville det blitt ramaskrik og krav om endring. Hvorfor bryr ikke flere seg om elevenes prestasjoner?
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Ett av mine første minner fra barndommen er fra 27. februar 1988. Jeg fylte snart 8 år. Det var OL i Calgarys nest siste dag, og Norge skulle endelig få sitt første gull. Jeg noterte meg at Gunde Svan lå godt an til å vinne femmila. Skuffelsen, for ikke å si raseriet, som fulgte da min mor kunne fortelle meg at Gunde Svan var svensk, var betydelig. Jeg kjeftet henne huden full. Det var åpenbart ingenting min mor kunne gjøre med det faktum at femmilvinneren var svensk, men det var ingen andre jeg kunne lufte min frustrasjon over: Norge kom til å ende opp med null (!) gull i et vinter-OL.
I så måte skjønner jeg godt den glede og ekstase som følger av gode idrettsprestasjoner. Og tiden etter Calgary-OL har bortimot vært en sammenhengende opptur. Gro Harlem Brundtland traff en nerve da hun i nyttårstalen i 1992 uttalte at det er «typisk norsk å være god»; det var i hvert fall en holdning jeg langt på vei delte og fikk bekreftet gjennom timer foran tv-skjermen på jakt etter gode norske idrettsprestasjoner. Og dem har det blitt mange av. Norge er en stor idrettsnasjon, i særklasse når det gjelder vinteridrett. Dette har vi fått daglige bevis på under vinter-OL 2026.
Men utover den gleden idrettsbegivenheter skaper for mange, hvor viktig er det at Norge gjør det bra i sport?
Ikke veldig.
Det er faktisk så lite viktig at det er få, om noen, grunner til å prioritere toppidrett på statsbudsjettet. Den bør i stor grad finansieres gjennom private midler.
For all del. Det finnes positive ringvirkninger av at Norge dominerer olympiske leker. Idrett har en evne til å samle en nasjon rundt en felles begivenhet, og det kan sågar inspirere andre til å bli gode i idrett. Men argumentet om at olympiske leker er helsebringende eller er viktig for folkehelsen er lite overbevisende.
Jeg har tidligere argumentert for å legge ned hele OL, ettersom de olympiske idealer i stor grad reflekterer autoritære verdier i form av sløseri, korrupsjon og propaganda. Dette argumentet var mer gjeldende under Beijing OL i 2022, men er fortsatt høyst relevant.
I alle tilfeller er det lite viktig for Norge å vinne mange olympiske medaljer.
Det som derimot er viktig å «vinne», er matematikk og realfag. Internasjonale tester viser at norske elever presterer middels og under gjennomsnittet dersom vi sammenligner norske elevers prestasjoner med land det er naturlig å sammenligne oss med. Hadde vi prestert like dårlig i olympiske leker, hadde det blitt ramaskrik. Mediene hadde flommet over av kritikk mot dårlige norske idrettsprestasjoner og påfølgende krav om ansvar. At mange snakker om en realfagskrise, vies begrenset plass i norsk offentlighet. Og forskjellen på toppidrett og realfag er at samfunnet ikke taper milliarder av kroner dersom vi ikke vinner olympisk gull. Gro Harlem Brundtland hadde rett i at det er typisk norsk å være god – men for samfunnet er det altså ikke likegyldig hva nordmenn er gode til.
