Professor i samfunnsøkonomi ved BI Hilde Bjørnland.

Forventninger betyr mye for inflasjon

Hoppet i global inflasjon på 2020-tallet ble kraftig forsterket av høyere inflasjonsforventninger, slår forskere fast i en studie utgitt av Norges Bank. Slike forventninger er mindre viktige i Europa enn i USA, men må uansett holdes i sjakk, konkluderer de.

Publisert

Høyere oljepris eller flaskehalser i verdikjedene kan gi et løft i konsumprisene, men hvorfor utløser slike hendelser kraftigere prisstigning over tid? En grunn er at slike sjokk påvirker inflasjonsforventninger, og disse forventningene så kan påvirke faktisk inflasjon over tid.

LO har vært kritisk til mange av Norges Banks rentehevinger og spurt hvordan økt rente kan få ned prisveksten når den i stor grad er importert fra utlandet. Men når Norges Bank og andre sentralbanker satte opp renten for å svare på den høyere inflasjonen, var det ikke først og fremst for å påvirke oljeprisen eller situasjonen i forsyningskjedene som sådan, men snarere for å påvirke inflasjonsforventningene og motvirke at de bet seg fast.

Det gjorde de rett i, mener forskerne bak den ferske studien «Unveiling inflation: Oil Shocks, Supply Chain Pressures, and Expectations». Der undersøker de hvordan sjokkene på global etterspørsel og tilbud påvirker innenlandske inflasjonsforventninger i USA, eurosonen, Storbritannia, Canada, New Zealand og Norge, og hvordan det har bidratt til å holde inflasjonen oppe.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS