Etter London: IS og oss

Kampen mot IS øker terrortrusselen. Det kan være rett å slåss mot IS, men denne selvsagte kjensgjerningen må være en del av vår forståelse av terroren i Europa.

Publisert Sist oppdatert

Etter angrepene i England har jeg vært tilbakeholden med å si for mye. Dagjobben min er å forske på helt vanlige moskeer og muslimske bevegelser, ikke terror og radikalisering. Men ettersom radikalisering og jihadisme er såpass sentrale temaer i debattene som foregår om islam, har jeg vært nødt til å sette meg inn i den empiriske forskningen på dette. Likevel er jeg ofte nølende til å komme med for mange uttalelser om radikalisering og jihadisme.

Men nå skal jeg likevel si noe. Etter angrepene i England er det noen perspektiver jeg synes er sentrale, og som det er god støtte for i forskningen, som i liten grad har kommet frem. La meg derfor slå fast noe som på mange måter er selvsagt: Terrorangrepene mot England, og terrorangrepene mot andre europeiske land de siste par årene, handler i stor grad om IS. Da var det sagt. En gang til: Terrorangrepene handler i stor grad om IS. Ennå en gang: Terrorangrepene handler i stor grad om IS.

Krigen mot IS

Men de handler ikke bare om IS i seg selv. De handler også om Vestens forhold til IS: At store deler av den vestlige verden nå er involvert i en militær konflikt med IS. En helt sentral årsak til terrorangrepene i England er at Storbritannia er med i en koalisjon som slåss mot IS. Derfor har IS bedt sine tilhengere om å angripe England og andre land som er med i koalisjonen som kriger mot dem. Dette er grunnleggende, det er enkelt, og det er sant.

I seg selv er dette noe det er vanskelig å være helt uenig i. En del av angrepene som har skjedd i Europa, har vært utført direkte av hjemvendte IS-krigere. I de tilfellene der det ikke har dreid seg om hjemvendte IS-krigere, har angrepene ofte skjedd etter oppfordring fra IS. I år, i likhet med de to siste årene, har IS oppfordret muslimer i Vesten til å utføre angrep under fastemåneden Ramadan. I propagandaen sin, når IS forsøker å ta æren for angrepene som blir utført, knytter de ofte disse angrepene til den vestlige krigføringen i Syria. Etter Manchester-angrepet, for eksempel, påtok IS seg ansvaret og sa at det var hevn for angrep på «muslimsk jord». Etter et ferskt angrep i Australia, som har fått mindre oppmerksomhet, sa også IS at angrepet hadde skjedd fordi IS oppfordret til angrep mot land i koalisjonen mot IS.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS