Israels venner og fiender

«Kjære venner og fiender!» Denne nokså paradoksale frasen har brent seg inn i min hukommelse etter en studiereise til Israel for noen år siden. Det var vår israelske turguide som gjorde dette til sin standardhilsen for reisefølget av prester i det hellige land. Etter flere år i Danmark snakket hun en besynderlig form for dansk med israelsk aksent.

Bakgrunnen var at noen av oss hadde gitt uttrykk for en viss skepsis til Israels politikk overfor Palestina. For guiden var dette en bekreftelse på det hun allerede visste fra før: at verden hater Israel og kritiserer landet uansett hva det gjør.

Samtidig bar frasen tross alt også i seg en anerkjennelse av et vennskap, formidlet med glimt i øyet og sylskarp ironi. I ettertid har jeg tenkt at utsagnet skjuler en form for schizofreni i forholdet til omverdenen, der en ikke helt klarer å stole på sine venner.