For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Minerva, Mette-Marit og Occams barberkniv
Nils August Andresen resonnerer tilsynelatende meget godt om kronprinsessens googling. Problemet er at han legger en rekke antakelser til grunn som han ikke har noe som helst grunnlag for.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Nils August Andresen tar i sin kommentar 20. mars til orde for at kronprinsesse Mette-Marit trolig snakker sant vedrørende den etter hvert så berømte googlingen av Jeffrey Epstein.
Han begrunner dette med å vise til en New York Times-artikkel som dokumenterer at Epstein høsten 2010 engasjerte et team som over tid systematisk forsøkte å manipulere hva man kunne finne om ham på nettet, såkalt online reputation management (ORM).
Spørsmålet er hvorvidt Andresen i sin iver etter å tale kronprinsessens sak, blir litt vel kreativ når han ved hjelp av Occams barberkniv trekker sin konklusjon.
Jeffrey Epstein, Google og Wikipedia
Det totale mediebildet av Epstein fra 2009 og frem til hans pågripelse i 2019 omhandlet ikke bare domfellelsen fra 2008. Særlig i perioden 2009-2011, men også etterpå, kom det en jevn strøm av nye anklager og saker som alle omhandlet overgrep.
Den digitale manipulasjonen var altså ikke bare en enorm jobb da man startet opp omtrent i oktober 2010. Jobben ble langvarig og krevende, fordi det stadig dukket nye saker opp i mange og svært ulike medier. Man lyktes aldri med Wikipedia, noe Andresen påpeker selv.
Andresen har videre helt rett når han skriver at man etter denne erfaringen la en annen strategi: å få andre saker – enten positive eller nøytrale – høyere opp for å konkurrere i synlighet.
Det han derimot unnlater å nevne, er at Wikipedia har og har hatt en helt ekstrem autoritet i Googles algoritme. Det er som oftest det første treffet man får. Googler man eksempelvis «Nils August Andresen», så – ja, akkurat. ORM-tiltak har videre svært begrenset evne til å flytte Wikipedia i Google, særlig på informasjonsdominerte søk om en person som Jeffrey Epstein.
Kronprinsessen, Google og Wikipedia
Mette-Marit googlet Epstein høsten 2011. Vi vet ikke eksakt hva hun fant, men Wikipedias View history-funksjon anses som svært pålitelig. Man fant dette høsten 2011, da googlingen fant sted:
Endringsloggen viser at det ikke forekom endringer der mellom 22. juli og 23. november, 2011.
Tid og glemsel
Tid og hukommelse – eller rettere sagt glemsel – legger Andresen stor vekt på. Epstein-saken eksploderte i 2019, og i desember uttalte kronprinsessen seg via hoffet om kontakten og relasjonen. Da var det gått mindre enn åtte år siden googlingen. Det var dessuten bare litt over fem år siden relasjonen ble avviklet. Det er noe ganske annet enn 15 år.
Resonnementer og antakelser
Andresen resonnerer tilsynelatende meget godt. Problemet er imidlertid at han legger en rekke antakelser til grunn for resonnementene som han ikke har noe som helst grunnlag for.
Under overskriften «Den mest sannsynlige forklaringen» formelig flommer det over av ord og uttrykk som «hvis», «det kunne for eksempel vært at», og «man kunne sett for seg». Litt lenger opp: «Hvis han for eksempel skulle ha bedt kronprinsessen».
I denne saken er det viktig å skille fakta fra antakelser, påstander, spekulasjoner, følelser og bastante konklusjoner. Det gjelder både de som taler kronprinsessens sak og de som er kritiske.
Fakta
Så hva er egentlig fakta?
Vi vet at Mette-Marit i løpet av 2011 utviklet en relasjon til Epstein. Han var ingen hvem som helst, men en av verdens rikeste og mektigste menn.
Vi vet at hun per e-post fikk en eller annen advarsel fra Epstein om at det antagelig fantes noe om ham på nettet som ikke så altfor bra ut.
Nøyaktig hvordan han formulerte dette eller når e-posten ble sendt, er usikkert. Andresen vet det definitivt ikke.
Vi vet alle om googlingen og at kronprinsessen bekreftet tilbake det Epstein hadde advart henne om.
Vi vet hva som lå på Wikipedia om Epstein i det tidsrommet googlingen må ha funnet sted. Vi vet at det er ekstremt vanskelig å trykke Wikipedia nedover i Google, annet enn eventuelt for en meget kort tidsperiode
Vi vet at hun allerede i 2019 fant ut at han var ett av vår tids største monstre.
Vi vet at hun nå hevder at hun ikke har mulighet til å huske noe hun googlet for 15 år siden.
Så blir det opp til oss alle hvordan vi fortolker denne informasjonen.
Hukommelse og barberkniv
De fleste av oss husker lite vedrørende hva vi har googlet tilbake i tid. Med mindre vi en gang fant noe som virkelig festet seg i minnet, uansett hva det måtte være.
Dette var ingen hvilken som helst person. Det var dermed på ingen måte en hvilken som helst googling. Sistnevnte kan fremstå som en påstand, men er i realiteten et faktum.
Occams barberkniv.
Jeg liker metoden.
Vel å merke når den er basert på fakta og rasjonalitet. Ikke frie fantasier.
