Pixabay
Jeg trodde outrert identitetspolitikk var på retur, men Aftenposten gjør meg usikker
Ifølge et innlegg der driver Minerva og undertegnede med kolonialistisk retorikk.
Sverige har som kjent pleid å ligge noen hestehoder foran Norge. Det gjelder ikke bare storindustri og kultureksport. Også som innvandringsland har Sverige vært «flinkest» til å ta opp i seg de internasjonale trendene, og sliter derfor tungt med integreringsproblemer, arbeidsløshet og kriminalitet.
På toppen av det hele har svenskene, trendbevisste og moderne som de er, vært de beste til å importere de mest outrerte utslagene av identitetspolitisk og normkritisk tankegods fra amerikanske collegecampuser. Kulturell appropriasjon, mikroaggresjoner og andre motefenomener som muligens er litt på retur nå, og som i alle fall jeg er temmelig lei av å lese om, har blitt omfavnet av svenske pressefolk, debattanter og politikere.
Hvordan det hele gikk til, er blitt dokumentert i en ny bok av kommentatorene Ivar Arpi og Adam Cwejman, kalt Så blev vi alla rasister. Bokens tema er et relativt nytt fenomen som dukket opp i Sverige rundt 2012. Et tidlig tegn var da statsminister Stefan Löfven i 2013 tok til orde for et krafttak mot den strukturelle rasismen i landet. «Rasistiske tenkemåter viser seg i hele samfunnet, til og med i regjeringen», mente han. Det var nødvendig å «tåle å se den rasismen som finnes hos oss selv».
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
