Vigelandsparken

Kanon og kultureliten

Meningen med en kulturkanon er ikke at den skal vise hva den enkelte liker og misliker.

Publisert Sist oppdatert

Til tross for noen spede forsøk i avisene og her på Minervanett, har det ikke blitt noen skikkelig debatt om en norsk kulturkanon.  Typisk for de som har forsøkt seg, er at de unngår å lage en kanon. De er vel redde for å bli for «personlige».

Men hensikten med å skrive om temaet må jo være å la det munne ut i en egen liste? Ellers har en slik diskusjon ingen mening. Når vi ikke har noe konkret å forholde oss til, så blir «debatten» både uforpliktende og fordummende. Jeg har derfor laget min egen liste, som kan studeres i slutten av denne artikkelen.

Personer i kultureliten vil åpenbart ikke fortelle opinionen hvilke verk de selv mener skal være med i en norsk kulturkanon. Denne «eliten» består forøvrig av kunstnere, redaktører og journalister, forfattere, akademikere fra humaniora, og andre fra den norske intelligentsiaen.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 119,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS