KOMMENTAR
Gamle menn bidrar mest til vitenskapelige fremskritt
Slik kunne en NTB-tittel ha sett ut, uten å være mindre sannferdig eller innsiktsfull enn den som faktisk kom på trykk. Hvordan kan vi snakke om felt der menn gjør det bra?
«Nobelpriser går som oftest til eldre, hvite menn» – slik lød overskriften på NTB-meldingen som ble trykket i en rekke norske aviser denne uken.
Overskriften er faktuelt helt korrekt, og lite å krangle på. Spesielt gjelder dette prisene i fysikk, kjemi og medisin, samt den uegentlige nobelprisen i økonomi. I år var ti av ti prisvinnere i disse kategoriene menn. (I fjor var det syv av ti, og det var kvinnelige prisvinnere også i 2019 og 2018.)
NTB-saken er ikke en stor affære, og er skrevet i ganske nøytralt språk. Den eneste oppfølgingen er et intervju med forsker Nils Hansson, som leder et forskningsprosjekt som ser på hvorfor kvinner får få nobelpriser. Han problematiserer utdelingene: «Det er et skjevt bilde av vitenskapen som blir fremstilt, når det nesten hver eneste gang er eldre, hvite menn fra USA og Europa som får disse anerkjennelsene», sier han.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
