Kodenavn kjedelig

Er det for mye å håpe på at det skal komme noen virkelig gode norske krimserier?

Eystein Halle Eystein Halle

Publisert 18.02.2010 - 01:00 Sist oppdatert 05.09.2012 - 02:00

Er det for mye å håpe på at det skal komme noen virkelig gode norske krimserier?

Jeg skjønner meg ikke på norske serieskapere. Jeg skjønner ikke hvorfor de insisterer på å fylle hele stua mi med drønnende skuddsalver, macho-aktig politiprat og helikopterklapring. Jeg skjønner ikke at det skal være en troverdig skildring av politiets arbeid når en Tomboy-tøff Ane Dahl Torp blir trukket inn i karateslagsmål på gaten, eller truet inn i en bil med ordene ”nå har du en Glock 9 millimeter i nakken.” Kodenavn Hunter, som eksemplene er hentet fra, er typisk for en hardkokt, actionpreget — og, må vi vel si - dominerende trend innen norske krimserier. Det samme gjelder Torpedo, Ran og flere andre. Hvem synes at dette er bra?

Mange, tydeligvis. Hunter-serien hadde på det meste over 850 000 seere. Den var ikke langt unna en Emmy-nominasjon, og Ane Dahl Torp vant en Gullrute-pris for sin rolle i serien i 2006. En annen ”hardkokt” serie, Svarte penger, hvite løgner, vant samme pris i klassen for beste TV-drama i 2004. Kritikk av sjangeren har det vært heller lite av. Det fokuseres heller på det teknisk imponerende ved produksjonene. På NRKs egne hjemmesider skryter man uhemmet av hvordan Hunters produksjonsteam klarte å forvandle Nationaltheatret til en kopi av Brussels Airport. Gjesp.

Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-

Bestill her

Allerede abonnent? Logg inn her

Gå til min side

kultur

Pluss

Kunsten å være mann

Hva det innebærer å være mann i 2026 er ikke lett å svare på, og uansett hva du svarer, havner du i et minefelt. I sin bok Notes on Being A Man forsøker Scott Galloway å besvare dette spørsmålet. Han lykkes ganske godt.

Ove A. Vanebo

Er jeg som lektor i ferd med å bli overflødig?

Jeg er motsatsen til mange av teknologioptimistene i norsk skole, men KI utgjør en reell revolusjon. Allerede i denne tidlige fasen slår den meg ned i støvlene som pedagog. Det føles som feige lag.

Jarle Mong

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt års-abonnement kr 999,-

Bestill her

Digitalt måneds-abonnement kr 119,-

Bestill her

Digitalt års-abonnement og tidsskrift
kr 1499,-

Bestill her

Støtteabonnent: Digital tilgang, kvartalstidsskrift og støtt Minerva kr 3000,-

Bestill her

–Høyre står opp for næringslivet

Bård Ludvig Thorheim

Pluss

– Kristendommen har gjort comeback

Den tidligere muslimen og syreren Naser Khader mener det er viktig å snakke om ‘danskhet’, og om en form for kristen nasjonalisme. Nå blir han ordinert til prest i Den danske folkekirke.

– Påske er den viktigste høytiden: Minervasamtale med Stefan Heggelund

Pluss

Fremtiden er ikke hva den engang var

Det foregår et pessimistisk ungdomsopprør, men heller ikke de voksne tør lenger tro på luftslottene.

Alexander Z. Ibsen

Ungdom i skumringen

Tidsånden i Vesten er definitivt pessimistisk.

KI integreres i norske kommentarfelt

Et nytt norskutviklet system lover å heve nivået i offentlige debatter. Foreløpige tester tyder på at det fungerer.

Den unike utsikten fra verdensrommet

Mennesket skal til månen igjen. Det bør tenne drømmer og visjoner hos unge og gamle, også her i Norge.

DEBATT:

Upresist svar fra Åpne Høyre

Tonen er fin, men min posisjon blir ikke presist gjengitt og mine argumenter blir ikke besvart.

Ole Jakob Filtvedt

Kulturdebatt uten premisser

Først når vi erkjenner at norsk kultur finnes, kan vi føre en kulturpolitikk som tar den på alvor.

Jørgen Mathias D. Sollie

Konservativ og liberal i møter med mennesker

Ole Jakob Filtvedt etterspør ideologiske argumenter for Høyres skeive politikk i konkrete saker. Her er noen eksempler på hvorfor partiet har handlet i tråd med vårt ståsted.