Pixabay
Konservative kristne taper alle slag
Som ateist burde jeg glede meg over at kirken og kristendommen forvitrer. Men jeg kjenner også på min mors vemod. Noe er i ferd med å forsvinne.
«Det er tida», sukket min mor av og til da jeg var barn. Jeg husker ikke akkurat hva det ble sukket over, men det underliggende vemodet var klart: Samfunnet beveget seg bort fra et gudfryktig Norge, og alskens djevelskap kom isteden.
Det handlet om banning – til og med på den eneste kanalen vi hadde hjemme – NRK, selv om vi langt fra hadde kommet dit at brave borgere med største selvfølgelighet skriver ord som fitte og knulle i Aftenpostens – eller i Minervas – spalter.
Det handlet om blasfemi og ateisme. Ja, folk gikk rundt og proklamerte uten skam at de ikke trodde på Gud, og gjorde attpåtil narr av dem som gjorde det. Min far, søndagsskolelæreren, fortalte at det hadde kommet en fritenker til bygda for å holde oppviglermøter. «Fritenker», tenkte jeg i mitt stille sinn: Det høres spennende ut. Og ble en.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
