Sosialantropolog Emil André Røyrvik skapte liv i den hjemlige andedammen med en kronikk i Dagbladet 19/9, der han fremsatte påstander som allerede lenge har versert i USA, om at ødeleggelsen av World Trade Center og Pentagon 11.september 2001 ikke kan ha vært uført etter den "offisielle" versjonen, og der han går langt i antyde at amerikanske myndigheter selv kan ha stått bak. Jon Henrik Gilhuus demonstrerer her hvor usannsynlige disse påstandene er, og setter dem inn i en historisk og kontemporær kontekst.
At en fjær kan bli til fem høns har sikkert de fleste av oss erfart i hverdagen, likeså at vi har lett for å tro på noe vi ønsker skal være sant, uavhengig av hva objektive, målbare fakta forteller oss. Et problem for samfunnet blir dog denne tendensen først når den gir seg uttrykk i holdninger og oppfatninger som får betydning for hvordan vi som folk og land reagerer på verden rundt oss.
Rykter og paranoia er ikke noe nytt fenomen i amerikansk politikk og samfunn.
Påstander om konspirasjoner og manglende tro på vedtatte sannheter er intet nytt, verken i USA eller andre deler av verden. Men det er forstemmende at vi i en antatt opplyst verden i 2006, fortsatt styres av de laveste instinkter og de minst intellektuelle reaksjoner. Når det gjelder konspirasjonsteoriene bak 11. september, er disse en uartig blanding av mange ting; kunnskapsløshet og likegyldighet hos brede lag av befolkningen, langt fremskreden paranoia og en fullstendig amoralsk politisk opportunisme blant en del krefter på venstresiden, antiamerikanske og antivestlige holdninger hos en forholdsvis liten gruppe ekstremister og til sist en uansvarlig og overfladisk presse.
Jeg skal i det følgende vise at rykter og paranoia ikke er noe nytt fenomen i amerikansk politikk og samfunn. Deretter skal jeg demonstrere hvorfor det er så ufattelig lite sannsynlig at den offisielle versjonen i dette tilfellet skal være feil, og endelig skal jeg foreta en rask oppsummering og tilbakevisning av de konkrete "anklagepunktene" som fremsettes fra de paranoides rekker.
Historiske overdrivelser og konspirasjoner i USA
Selve frihetskampen i USA hadde til dels utspring i overdrivelser og propaganda. En av de tidlige hendelser som vendte kolonistenes opinion mot Storbritannia var den såkalte "Boston Massacre" 5. mars 1770. I følge de rykter som gikk i byen, og som var "etablert historie" i mange år, hadde britiske soldater uprovosert beskutt en gruppe fredelige demonstranter. Sannheten var at de ble bombardert med is og stein av en drukken og aggressiv horde. Senere, under Uavhengighetskrigen, ble ville rykter og propaganda flittig brukt av begge sider.
Skitne triks i valgkamper er heller intet nytt. Striden mellom John Adam og Thomas Jefferson i 1800 innholdt gjensidige påstander om utroskap og forbund med fremmede makter. Jefferson ble beskyldt for ateisme og for å være en Robespierre-inspirert revolusjonær som ville beslaglegge alle bibler når han kom til makten. Adams var på sin side i ledtog med britene, og planla å ta makten og insette seg selv som konge. Hovedpersonene selv holdt seg utenfor den verste kranglingen, men det er hevet over enhver tvil at brede lag av befolkningen faktisk trodde det verste om den andre siden.
Strid om innvandring er heller ikke noe nytt. Gjennom mesteparten av 1800-tallet blusset det opp motstand mot omtrent hver eneste nye folkegruppe som ankom Amerika. Det var en bred og dyp skepsis til katolikker, og særlig irene fikk gjennomgå. Den vanligste anklagen var at katolikker pr definisjon aldri kunne bli ordentlig integrerte amerikanere, siden de alltid ville være mer lojale til paven enn til USA. Disse kreftene stilte tidligere president Millard Fillmore ved valget i 1856, og tok hele 22% av stemmene.
Under og etter 2. verdenskrig verserte rykter, hovedsaklig på den ekstreme høyresiden, om at Franklin D. Roosevelt hadde kjent til japanernes planer om et angrep på Pearl Harbor, men hadde unnlatt å gjøre noe med det, fordi han ønsket å trekke USA med i krigen mot Hitler. Det er riktig at rykter om dette nådde amerikanske ører, men det skjedde i en setting der slike rykter florerte omtrent daglig, og få tok dem alvorlig. Tyve år senere fikk vi drapet på Kennedy, der de påfølgende konspirasjonsteorier utgjør et emne så bredt at det umulig kan ytes rettferdighet i en kort artikkel. Vi kan nøye oss med å fastslå at et stort antall amerikanere (og andre) tror at et statsapparat som synes å lekke som en sil om alt mulig annet, skal ha klart å holde et drapskomplott skjult i over 40 år, og at millioner av mennesker har sine bastante oppfatninger om hvem som egentlig sto bak - oppfatninger som i tillegg til å være særs dårlig belagte med fakta også har den ulempen at de er gjensidig utelukkende.
Hvorfor er det vanvidd å betvile at Bin Laden sto bak 11. september?
Det er fremsatt flere forklaringer på hvorfor det er en utbredt oppfatning i mange muslimske miljøer at Osama Bin Laden ikke sto bak angrepene på USA 11. september. Den "snille" varianten går ut på at for mange muslimer vil det være umulig å akseptere at en muslim kan stå bak slike voldsgjerninger. Tatt i betraktning at muslimer påviselig har benyttet både flykapringer og drap på sivile som politiske metoder tidligere, kan det neppe komme som at sjokk når disse metodene kombineres, og denne påstanden er derfor meget lite troverdig.
En annen alternativ forklaring er at Bin Laden nok kan ha stått bak, men at han skal være en amerikansk marionett, en brikke i USAs spill for å rettferdiggjøre en krig mot den muslimske verden. Kanskje er han ikke engang Bin Laden, men en amerikansk kopi - Røyrvik påstår at videoen der Bin Laden innrømmer skyld er et bedrag som "alle kan se". Denne forklaringen kommer trolig som en overraskelse på de mange Al Qaida-toppene som etterhvert er blitt pågrepet av særlig amerikanske og pakistanske styrker og som nå kan se frem til enten dødsstraff eller å råtne i en fengselscelle resten av sitt naturlige liv, likeså det nå styrtede Talibanregimet, som huset og beskyttet mannen i flere år. Overraskende må det også være for de mange terrorister som kjemper Bin Ladens sak i Irak og andre steder. Men at Røryvik ser ting andre ikke kan se er et gjennomgående fenomen ved hans argumentasjon. Påstandene om at flere av de arabiske kaprerne skal være i live og derfor ikke skyldige er også fullstendig vanvidd. Tror virkelig Røyrvik at amerikanerne, dersom de fingerte et slikt angrep, ville være dumme nok til å skylde på folk de ikke hadde full kontroll over? Som enten var døde eller satt i fangenskap? Disse påstandene er på linje med folk som mener å ha sett Elvis flippe burgere i Mexico, og avslører at konspirasjonstilhengerne ikke besitter selv den minste flik av logisk kapasitet.
Denne versjonen tar heller ikke inn over seg at en slik "konspirasjon" må omfatte omtrent alle verdens etterretningstjenester, uansett de respektive lands holdning til USAs kamp mot terror eller for den saks skyld krigen i Irak. Al Qaida er ikke et amerikansk påfunn, organisasjonen finnes påviselig i en rekke land som var og er motstandere av den amerikanske krigføringen i Midtøsten. Videre forutsettes det at en rekke navngitte terrorister som kjenner Bin Laden personlig, også opererer under falskt flagg, noe som er fullstendig uten mål og mening. Dertil kommer at dersom USA virkelig styrte Bin Ladens videobeskjeder, ville de trolig inneholdtet noe mer tjenelig budskap for amerikanerne, med mindre noen virkelig tror at Bush foretrekker å ha 40% oppslutning pga alle tapene i Irak.
Denne usannsynliggjøringen kan videreføres til andre aspekter ved konspirasjonsteoriene. Til tross for alle hysteriske påstander om at USA nå skal ha blitt en politistat, vil enhver tilregnelig observatør enkelt kunne fastslå at få ting er mindre kontroversielt enn å kritisere, harselere eller sågar demonisere den sittende administrasjonen. Det skrives, snakkes, vitses og protesteres som aldri før. Til tross for at det ville være en enorm politisk gevinst ved å kunne knytte Bush til en konspirasjon, har ingen, absolutt ingen mainstream politikere begitt seg inn på dette.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
