Forbud mot konverteringsterapi: Er det så enkelt?

Bør vi innføre et forbud mot såkalt konverteringsterapi? Dette spørsmålet er aktualisert ved at en gruppe representanter fra Arbeiderpartiet har anmodet Regjeringen om å fremme forslag om et forbud. Saken skal behandles i Stortinget i desember. Nylig har også VG bidratt til oppmerksomhet om temaet med en dokumentar på VGTV om «homoterapi» med Morten Hegseth i programlederrollen.

Konverteringsterapi/homoterapi betegner ulike praksiser med mer eller mindre uttalt formål om å endre en persons seksuelle orientering. Slike praksiser har det til felles at det ikke finnes noe vitenskapelig belegg for at de fungerer. Det er derimot dokumentert at det kan være skadelig, fordi det kan påføre mennesker i en sårbar situasjon ytterligere problemer.

Dette er et vanskelig tema å diskutere, fordi det handler om mange ulike ting. Og, ikke minst, fordi det er et fenomen som offisielt knapt ser ut til å eksistere i Norge. Ettersom terapi med konverteringsformål mangler faglig belegg, vil det måtte regnes som uforsvarlig og dermed brudd på helsepersonelloven dersom helsepersonell tilbød slike tjenester. Det har heller ikke fremkommet eksempler på at dette skjer i helsetjenesten. Det vi diskuterer er altså ikke «terapi» i form av et eller annet behandlingstilbud med noen legitimitet som helsehjelp, men ting som foregår i ulike sfærer i sivilsamfunnet. Og heller ikke der ser det ut til å være noen aktører i Norge som åpent sier at de driver med konverteringsterapi. Det betyr ikke at dette ikke finnes, men det er åpenbart vanskeligere å diskutere et fenomen som ingen aktører vil erkjenne at de driver med, og derfor heller ikke vil definere eller forsvare.