Krenkingskritikk

NRK melder i dag at diktet den tyske komikeren Jan Böhmermann skrev om Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, ikke lenger kan fremføres i sin helhet, etter en dom i en domstol i Hamburg. Mens saken i en tidligere rettsrunde ble behandlet etter den nå fjernede loven mot å fornærme andre lands statsoverhoder, ble den i denne runden behandlet ikke som en straffesak, men som et sivilt søksmål. Domstolen kom til at 18 av de 24 verselinjene i diktet ikke lenger kan fremføres offentlig i Tyskland.

Det er alvorlig når rettsvesenet brukes mot satire rettet mot en mektig statsleder. Hele saken begynte med at Tyrkia klaget på et annet satirisk innslag som om handlet Erdogan og Tyrkia, en sang som var langt mildere enn Böhmermanns dikt. Det gjør at det blir mer kostbart å komme med satiriske ytringer.

All satire er selvsagt ikke god satire. Fornærmelser og overtramp har ikke noen selvstendig verdi; det avhenger av kontekst, budskap og – i blant – humoristisk sans. I likhet med redaksjonssjef Kristian Meisingset har jeg vært kritisk til Thomas Knarviks satireprosjekt, ikke fordi det har vært fornærmende mot de avbildede i seg selv, men fordi konteksten det har inngått i, har hatt et så uavklart forhold til muslimhat og rasisme, og fordi Knarvik sparket om ikke akkurat nedover, så i hvert fall bortover, mot andre aktører i samfunnsdebatten. Men Knarvik burde selvsagt heller ikke straffes for sine ytringer, og de burde ikke forbys.