Kulturdepartementets forakt for kunnskap

Nicolai Strøm-Olsen
Nicolai Strøm-Olsen
Publisert Sist oppdatert

Kulturminister Trond Giske forsøker å tvinge gjennom museumsfusjoner, selv om fagfolk protesterer og mye av erfaringen så langt har vært negativ.

I kulturpolitikken til den rød-grønne regjeringen er overkjøring av fagfolk et fremtredende trekk. Et eksempel er gjennomføringen av museumsreformen, som handler om sammenslåing av institusjoner.

 

Skrekkeksempelet fra Sørlandet

Den 24. april 2008 vedtok styret i Sørlandets Kunstmuseum at det ikke ønsket å bli konsolidert inn i et felles museum i Agder med Agder naturmuseum og botaniske hage og Vest-Agder fylkesmuseum. Styret gikk så langt som til å vedta at det ikke så noen: ”...faglig, økonomisk eller administrativ gevinst i den foreslåtte konsolidering.”

 

Etter press fra Kulturdepartmentet så imidlertid museets styre seg nødt til å ta saken opp til ny vurdering. 15. mai 2008 kom det frem til samme resultat.

 

Dette er grunnen til at Kristiansand kommune og fylkeskommunene Vest-Agder og Aust-Agder, som bidrar med 40 prosent av Sørlandets Kunstmuseum tilskudd, er mot konsolideringen. Vest-Agder fylkesmuseum og Agder naturmuseum ble derimot slått sammen til Vest-Agder-museet.

 

Man skulle tro at dette ville avslutte saken, men da glemmer man Kulturdepartmentets manglende respekt for både lokaldemokrati og styrevedtak. Ifølge Fædrelandsvennen 11. februar i år ga ministeren samme dag beskjed om at hvis ikke Sørlandets Kunstmuseum også går inn i Vest-Agder-museet, vil ikke institusjonene få ekstra bevilgninger til nybygg.

 

Bevilgninger til nybygg var en av forutsetningene for at Vest-Agder fylkesmuseum og Agder naturmuseum i utgangspunktet fusjonerte. Departementet tar altså Vest-Agder-museet som gissel for å presse Sørlandets Kunstmuseum.

 

Slik river man ned særpreg

Fremgangsmåten kunne kanskje vært akseptabel hvis man sto overfor reaksjonære fagforeninger som ville opprettholde ulønnsomme kullkraftverk. Men her snakker vi imidlertid om et museum som i fjor ble nominert til Norges beste museum av Norges Museumsforbund.

 

Det kommer av at museet har et særpreg. Det har fokus på samtidskunst og lager noen av landets beste utstillinger på området. Kulturdepartementet vil nå i tverrfaglighetens navn slå det sammen med et kulturhistorisk og naturhistorisk museum.

 

Dette er intet annet enn en systematisk utslettelse av museets særpreg. Hvilken tverrfaglig erkjennelse som fremkommer ved å sette en kunsthistoriker sammen med en biolog vites ikke, kanskje med unntak av den tverrfaglige følelse av frustrasjon.

 

Slik svekker man faglighet

På sine hjemmesider skriver ABM utvikling, som har ansvaret for gjennomføringen av reformen, følgende: ”Museumsreformens mål er å etablere sterkere fagmiljøer som vil styrke museene som aktive og aktuelle arenaer for kunnskap og opplevelse.”

 

Nå har noen av konsolideringene i museumsfeltet fungert rimelig bra, men de stedene hvor motstanden har vært faglig begrunnet, er resultatene ikke gode.

 

Paradeeksempelet er selvsagt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. På side syv i museets egen årsrapport står det museets 47 vitenskapelige ansatte kun publiserte fire vitenskaplige artikler i 2007. Til sammenligning produserte Nordnorsk Kunstmuseums to kunsthistorikere også fire publikasjoner i 2007.

 

Eksempelet er ikke enestående. Ifølge en undersøkelse av Norges Museumsforbund i 2007, mente over 40 prosent av lederne ved de sammenslåtte museumsinstitusjonene at museumsreformen hadde ført til mer byråkrati, samtidig som under 30 prosent mente institusjonene var faglig styrket.

 

Riktignok var det riktig og nødvendig å redusere antall museer i Norge fra 800, slik reformen gikk inn for. I 2008 var man kommet ned i 100 museer, som var reformens målsetning. Spørsmålet nå er hvorfor det er så viktig å tvinge antallet ytterligere ned til 60.

 

Få argumenter for fortsatt fusjon

I Fædrelandsvennen 11. februar gir Trond Giske ingen begrunnelse for disse siste konsolideringene.Det viktigste er tilsynelatende å tvinge dem igjennom.

 

For historien om Sørlandets Kunstmuseum er ikke den eneste.

 

10. desember 2008 (Aftenposten ) vedtok styret ved Orkla Industrimuseum å si ja til sammenslåing med andre museer i fylket, til tross for at det absolutt var imot en slik konsolidering. Direktør Bjørn Tokle kalte det for rå maktbruk.

 

15. august i fjor brøt Lillehammer Kunstmuseum forhandlingene med Maihaugen om konsolidering. Museet ønsker ikke å være en underavdeling av et stort kulturhistorisk museum, og ikke uten grunn. Lillehammer Kunstmuseum ble av Museumsforbundet kåret til Norges beste museum i 2008. Men nå har Giske lagt nytt press på museene for å få dem til å slå seg sammen. Heller ikke her gis det en begrunnelse for hvorfor konsolideringen er riktig.

 

Byråkratiets makt

Summen er at vi ser en overkjøring av fagpersoner og en ignorering av erfaringen fra museumsreformen. Resultatet er en sentralisering av makt, som kan rive ned gode varemerker, sende institusjoner inn i totalt kaos og svekke deres faglige tyngde.

 

Slik får vi færre selvstendige enheter med et høyt faglig nivå som kan tale kulturbyråkratiet imot. Kanskje det er derfor Kulturdepartementet viser en slik forakt for kunnskap?

kultur

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

DEBATT:
SISTE KOMMENTARER:
Powered by Labrador CMS