Leder av kosegruppa

Kadra Yusuf skriver i Dagsavisen om det hun kaller en kvinnelig kosekultur, der kvinner søker så mye innover i seg selv og sitt sjelsliv at man kan få inntrykk av at dersom de i det hele tatt retter blikket utover, er det bare for å orientere seg om mote og interiør.  Hun viser til Mediemangfold og bruksmangfold-rapporten, der det går frem at tallet på unge kvinner som er såkalte «nyhetsunnvikere», er 21 prosent, mens tilsvarende tall for unge menn bare er 11 prosent – og kontrasterer det med den store interessen blant kvinner for blogger med interiør-, mat- og motefokus. På bloggene er unge kvinner aktive, både som lesere og forfattere. I nyhetsbildet: not so much.

Er dette et problem? For å ta det åpenbare først: Selvfølgelig er det et problem at 20 prosent av unge norske kvinner unngår å få med seg hva som skjer i samfunnet. Og det er et problem om det er slik at det å orientere seg om siste nytt innenfor mote og interiør går på bekostning av å orientere seg om siste nytt i samfunnet. Men her kommer også det som irriterer fletta av meg. Når ble det slik at det er en motsetning mellom å være samfunnsinteressert og å synes det kan være morsomt med mote og interiør?

I Kadra Yusufs tekst og i deler av samfunnsdebatten legges det opp til en pussig dikotomi der du som kvinne enten er interessert i mote, trening og interiør, eller engasjerer deg i samfunnsproblemer. Det er som om du som kvinne må velge mellom hvorvidt du kan tillate deg selv å synes at det er morsomt å se bilder av hva kjente bloggere hadde på seg på moteuken i NYC, og å glede deg over at handlingsregelen er justert ned fra 4 prosent til 3 prosent.