Mindretallsdemokratiet
En sikker spådom om valget er at vi uansett vil ha en regjering med et mindretall av velgerne bak seg. I den grad dette måtte anses som et problem, er det valgordningen som det må gjøres noe med.
En sikker spådom om valget er at vi uansett vil ha en regjering med et mindretall av velgerne bak seg. I den grad dette måtte anses som et problem, er det valgordningen som det må gjøres noe med.
Vi er i innspurten før et spennende stortingsvalg. Spenningen skyldes fremfor alt at i Norge er valg til landets lovgivende forsamling først og fremst et regjeringsvalg. De spørsmålene som særlig stilles, er om vi fortsatt får en flertallsregjering (presumptivt utgått av den nåværende rød-grønne koalisjon), eller om vi får en mindretallsregjering - og i tilfelle utgått fra hvilket eller hvilke parti(er).
Styringstillegg, ikke flertall Jeg har tidligere skrevet om mindretallsparlamentarismen, og vist at en flertallsregjering av den typen vi har nå er unntaket heller enn regelen i norsk parlamentarisk historie. Men én ting er problemstillingen mindretalls- kontra flertallsregjeringer, i betydningen regjeringer utgått av et parlamentarisk flertall i Stortinget eller ei. Et annet - mindre påaktet - forhold, er at vi i Norge historisk sett så å si aldri har en regjering utgått fra et flertall blant landets velgere. Sist det skjedde at et stortingsvalg gav regjeringen et flertall blant velgerne, var i år 1900. Da fikk Venstre 54 prosent av stemmene (det høyeste dette eller noe annet parti har hatt), og statsminister Steens ministerium kunne trygt regjere videre i visshet om å støtte seg ikke bare på et stortingsflertall men på et flertall i det norske folk.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her