Morra di og musers sang
Norsk battle rap er både nyskapende og konservativ. Den viser at estetiske prinsipper er tidløst menneskelige.
Norsk battle-rap er både nyskapende og konservativ. Den viser at noen estetiske prinsipper er tidløst menneskelige.
Norsk rap har gjennomgått stor forbedring de senere år. Skjendingen av det engelske språk er borte og, etter en lengre periode med underlige uttaler og hektisk pesing, høres i dag et gjenkjennelig norsk – til og med en og annen dialekt. Utviklingen kan med fordel sammenlignes med den sørgelige tilstanden i norsk pop, som gir inntrykk av at vi nordmenn ikke er i stand til å si den minste følsomme ting til hverandre på vårt eget morsmål.
Det har sikkert å gjøre med at rap – god rap, i hvert fall – i første rekke er diktning, ikke populærmusikk. Det er nærmest umulig å oversette poesi – den blir «lost in translation», som Robert Frost så kjent beskrev det – og en poet som uttrykker seg på et fremmedspråk har svært vanskelig for å finne frem til en troverdig lyrikk.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
