Palermo er ikke som andre byer

Det folkelige opprøret mot Mafiaen i Palermo blir stadig sterkere.

Palermo er ikke som andre byer. Dens gater krongler seg gjennom middelalderbygninger og syttitallsblokker, de første like vakre som de andre er stygge, bundet sammen av klessnorer med dagens klesvask på utstilling. Enkelte steder blir dette snirkleriet konsekvent avbrutt av et palass, i arabisk eller normannisk stil, eller kanskje av et teater i mer moderne drakt — de minner på sitt vis om en kjempes fotavtrykk blant maurtuer. Det er ingen vakker by. Leter du etter forførende gater dekket av brostein som slynger seg elegant mellom blomsterdekte terrasser bør du dra et annet sted. Alle palassene og teatrene makter ikke å løfte byen opp og ut av skitten og gi den et mer majestetisk ansikt. Men Palermo har en pekuliær tiltrekningskraft. Kanskje fordi den ikke er perfekt. I motsetning til mange andre byer rundt middelhavet som gir inntrykk av å være gnikket og polerte for å behage, kulisser på turistscenen, så merker du at mennesker bor i Palermo, og de har forsøkt så godt de har kunnet å bo der i ganske mange år. Og når du besøker dem ønsker byen deg velkommen til deres liv - snirklete og vanskelig, men med visse avtrykk av storhet.