Den ledende Dansaekhwa-kunstneren Lee Ufan i arbeid på Guggenheim-museet i New York. Snarere enn å være en avløper av vestlig monokromt maleri, er Dansaekhwa et selvstendig uttrykk sprunget ut av koreansk tradisjon, skriver Knut Ljøgodt.Foto: Behnam Nategi
Parallelle verdener
En utstilling i Haus der Kunst i München minner oss om at verdenskunsten er så mye mer enn den vestlige kunsthistorien.
«Verdenskunsten» er et nokså upresist begrep som vi gjerne forbinder med coffee table-bøker – men som vi allikevel tyr til når vi skal beskrive den store kunsten der ute. Særlig er det navn som Rembrandt, van Gogh og Picasso som markedsføres under dette begrepet; som oftest vestlige kunstnere. Særlig kunst fra nyere tid – modernismen og samtiden – tror vi gjerne er et nordamerikansk og europeisk fenomen. Det er lett å glemme at verden faktisk er mye større.
Utstillingen Postwar i Haus der Kunst i München minner oss om dette. Utstillingen er ambisiøst anlagt, med kunst fra alle kontinenter fra etterkrigstiden: «Art between the Pacific and the Atlantic 1945–1965». Utstillingens hovedkurator og initiativtager er Okwui Enwezor. Mange kjenner den nigerianske kuratoren som tidligere direktør for documenta og som hovedkurator for den siste Venezia-biennalen. Også i disse sammenhengene har Enwezor lagt vekt på å trekke inn ikke-vestlige kunstnere.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
