Pelsnæringen må klare seg selv

Subsidiene til pelsdyrnæringen er etisk problematisk og hører ikke hjemme på statsbudsjettet.

Pelsdyroppdrett er en slik næring som per definisjon er ond. Den hører på et vis sammen med de mest nådeløse finanskapitalistene, fastfoodindustrien og tobakksindustrien. Pelsdyroppdretterne avler opp små, søte dyr i trange bur for å selge skinnet som dyre pelskåper. Fra tid til annen publiserer også dyrevernorganisasjoner svært ubehagelige bilder av dyr som mangler et øre, har sår eller ligger stablet i små bur. Det er disse som gjør at jeg automatisk plasserer pelsindustrien i den onde kategorien. Det finnes visst ingenting forsonende ved næringen – bortsett fra at de betaler skatt og holder liv i enkelte deler av landbruket.

Hvorfor ikke bare legge ned?Omkring tre prosent av verdens revepelsproduksjon og én prosent av verdens minkproduksjon skjer i Norge.