Politikk som eksistensgrunnlag
Dag Solstad likte ikke sosialdemokratiet, og levde i ti år som et talerør mot det. At han nå er blitt en av dets mest populære forfattere, lever han nok godt med.
Dag Solstad likte ikke sosialdemokratiet, og levde i ti år som et talerør mot det. At han nå er blitt en av dets mest populære forfattere, lever han nok godt med.
Dag Solstad klarte(med god hjelp av Morgenbladets Alf van der Hagen) i 2006 det kunststykke å gjøre vår utenriksminister til bokanmelder. Hans seneste roman, Armand V, tok for seg diplomatiet og de prinsipielle problemene tidligere radikalere møter på når de skal ut i verden og drive storpolitikk. Dette er imidlertid ikke første gang Solstad tar opp disse problemstillingene. I Professor Andersens natt fra 1996 blir leseren innviet i et middagsselskap hvor nær sagt alle som en sto på barrikadene på 70-tallet, men som så i sin voksne alder har tatt steget over til å bli vindrikkende og koselige sosialdemokrater. Solstads beskrivelse er treffende, for hvor mange av tidligere medlemmer av AKP (m-l) og for den saks skyld KUL er det ikke som nå åpent omfavner sosialdemokratiet? Men hva var det som innledet Dag Solstads eget politiske engasjement? For å svare på dette må vi gå tilbake til 1971 og romanen Arild Asnes, 1970.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
