Sanna: – Styr unna disse typene. De har misforstått livet og sørger selv for at de kommer til å dø ulykkelige.

Hei Sanna!

Jeg er en mann på 55, lykkelig skilt i fjor etter et 25 år langt ekteskap som jeg prøvde å holde liv i altfor lenge. Jeg holder meg godt, har grei økonomi og mange interesser. Jeg hadde garantert vært fint posisjonert på «bruktmarkedet» hvis jeg hadde deltatt. Jeg hadde ingen planer om noe nytt forhold på kort sikt og var overlykkelig som single utenfor datingmarkedet, men en aldeles nydelig og flott dame tilknyttet omgangskretsen tok raskt kontakt, og jeg ble fullstendig revet med.

Hun er tolv år yngre enn meg, smart, sofistikert, veldig attraktiv, mange talenter, mange beilere og i det hele tatt.  Vi matchet utrolig bra på mange områder, både med tanke på interesser, livssyn og ikke minst: på soverommet. Hennes voksne barn likte meg godt, mine (snart voksne) barn digget henne.

Vi hadde fire måneder i en svært forelsket dopamin- og oxytocin-rus med masse kåtskap, før hun plutselig fikk kalde føtter og trakk seg. Hun har vært veldig ærlig på hvorfor: Hun får panikk når et forhold blir seriøst. Hun har hatt noen dysfunksjonelle forhold tidligere og er redd for forpliktelser. Hun sier at hun føler seg bundet når ting blir for trygt. Hun sier at dette absolutt ikke er min skyld, at jeg er attraktiv, snill, omsorgsfull og alt hun kan ønske seg. Det er hun som er «ødelagt», påstår hun, og kommer til å være ensom for alltid.

Jeg tror noe av grunnen er at jeg ble litt for blendet. Jeg ble selvoppofrende, mistet meg selv litt og ble litt «utydelig» for henne («utydelig» er hennes ord). En forelsket fjott, med andre ord, og det var ikke så attraktivt i lengden. Jeg er definitivt en «giver» i forhold, men hun ønsket nok en mer aggressiv og tydelig type som utfordret henne mer og ikke ble så «tilretteleggende»/«ettergivende». Kanskje en alfa-hann?

Bruddet var hardt for meg, jeg innrømmer det gjerne. Vi har begge ønsket (og jeg tror det er ærlig også fra hennes side), å opprettholde et slags «vennskap» på grunn av alle felles interesser og venner. Jeg tror det er lett for henne. Det er derimot vanskelig for meg. Selv om jeg tror at det er urealistisk, så holder det liv i et slags håp om at vi en gang kan komme tilbake på det sporet vi var, at vi kan bli et par igjen. Og det er egentlig dette som er spørsmålet: Vi matcher på så mange områder og jeg har så mye å gi, men jeg tror hun heller vil bli utfordret, og jeg klarer ikke helt knekke den koden.

Hva er din erfaring her, kan man endre noe så grunnleggende? Bør jeg holde dette «vennskapet» gående i håpet om endring,  eller kutte båndet og komme meg videre i livet så fort som mulig?

Ole (55)

***

Kjære Ole,

Livet er for kort til å gå og vente på noe som ikke er for deg. Rådet mitt er derfor kort: Glem henne, og ikke gå inn for den venteromsløsningen som du kaller et vennskap. Det vil bare stå i veien for å finne den som faktisk er den rette for deg. Du fortjener å finne en som også digger deg vilt – ikke bare i fire måneder, men resten av ditt liv.

Det er noen mulige forklaringer som ligger bak hendelsesforløpet her. Jeg kjenner en mann som alltid har en dame i 1-2 år om gangen. Han er som deg – 55 år, kjekk, har kulturell og sosial kapital og en viss økonomisk magnetisme. Jeg har sluttet å vise interesse for damene hans ettersom jeg vet at de forsvinner etter prøveperioden på maks. to år. Mannen er jo en forelskelsesjunkie. Det er trolig denne eksen din også. Det er bare å styre unna disse typene. De har misforstått livet og sørger selv for at de kommer til å dø ulykkelige.

Det kan selvsagt også tenkes at du faktisk er for pusete for hennes smak siden hun ønsker mer motstand. Du forteller jo selv at du ble en tusseladd sammen med henne. Men det finnes kvinner som synes at det er fint med en mann som deg. Det er mange kvinner som vil styre og bestemme uten noen særlig form for motstand.

Kjenner du relasjonshistorikken hennes? Det kan gi deg en pekepinn. Du sier at hun er 43 år og har voksne barn. Det er kanskje litt uvanlig i dagens verden? Har hun aldri lykkes med et seriøst forhold? Med «lykkes» mener jeg at det har vart over en viss tid? Eller har hun bare levd livet, som det heter, etter å ha født et par barn som 19 og 20-åring? Hvis hun ikke har langvarige forhold på sin track record, er det heller ikke sannsynlig at det blir med deg eller med neste (eller der neste!) mann hun møter. Jeg er enig i det hun selv sier: Hun er ødelagt. Vil du ikke heller ha en trygg, hel og stødig dame? Hun har trolig et langt første ekteskap bak seg, akkurat som deg.   

En god gammel eks av meg gikk fra meg til en dame som hadde tre ekteskap bak seg. Hun var hverken smart eller sofistikert, og hadde ytterst få talenter, men hun var veldig attraktiv og hadde mange beilere. Alle ekteskapene hennes varte i fem år. Kan du gjette hvor lenge hun var sammen med min eks før hun gikk videre til neste fjols og giftet seg med ham? «Sjekker ikke disse mennene referansene?» tenker jeg bare. Dette er din trøst her også. Denne smarte og sofistikerte eksdama di kommer bare til å hoppe på neste hest og ri ham intenst i fire måneder før de kalde føttene er tilbake. Og egentlig er hun ikke så smart og sofistikert som du nå synes, nå som du fremdeles er rusa på henne. Snart er hun helt alminnelig i dine øyne. 

Uansett forklaringen er konklusjonen den samme: Lukk denne boken og gå videre. Som du selv sier: Du er godt posisjonert på bruktmarkedet. Damene kommer til å kjempe om deg!

Takk meg gjerne når du er i ditt neste ekteskap med en fabelaktig, trygg og stødig middelaldrende kvinne med kun ett havarert ekteskap på relasjonshistorikken sin!

Lykke til, Ole!

Sanna