For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
SPØR SANNA
– Din mann bør skaffe seg en feit og gammel mannlig samarbeidspartner
Cathrine (49) har det vondt fordi mannen hennes samarbeider tett med en ung og hot alenemor.
Publisert
Sist oppdatert
Kjære Sanna,
Jeg er en gift kvinne på snart 49 år med to voksne barn. Mannen min og jeg har det veldig bra sammen, men nå har det oppstått en utfordring som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal forholde meg til.
Mannen min jobber som lektor på en videregående skole. For et halvt år siden inngikk han et samarbeid med en kvinnelig lærerkollega i fylkeskommunen om å lage et interaktivt læringsopplegg for et forlag.
Forlaget frikjøpte dem fra arbeidet to dager i uken i et halvt år. Nå har de i et halvt år jobbet med spillet hver for seg en dag i uken og sammen en dag i uken.
Til å begynne med møttes de på hennes arbeidsplass (fylkeskommunen har mange møterom), men i desember gled det over til møter hos henne. Jeg oppdaget dette tilfeldig. Han hadde ikke nevnt det.
Jeg levde greit med dette samarbeidet helt til jeg fikk vite at de ikke lenger møttes på et møterom. Jeg har fått en skikkelig dårlig magefølelse. Samarbeidspartneren er mer enn 10 år yngre enn ham, vakker og single med to små barn. Jeg har ved et par anledninger møtt henne tilfeldig, hvorpå hun nærmest «snudde i døra» da hun så meg.
Jeg har fått en skikkelig dårlig magefølelse.
I januar tok frikjøpet slutt, så de har fortsatt å møtes på ettermiddags- og kveldstid. Disse møtene kan vare i timevis.
Det er summen av disse hendelsene som har vært med på å gi meg en dårlig magefølelse, noe jeg har tatt opp med ham. Han har understreket for meg at de har en profesjonell relasjon og at han ville opptrådt på samme måte som om det var en mannlig kollega. Det hjalp å ta det opp, men jeg er likevel ikke blitt beroliget og lurer på om magefølelsen min stemmer.
Jeg blir faktisk uvel av å tenke på flere møter utover våren, og klarer ikke helt å glede meg over lanseringen av dette interaktive læringsspillet deres. Jeg må innrømme at jeg også er sjalu, de har jo et svært lystbetont prosjekt sammen som snart resulterer i en «baby» som de kommer til å glede seg stort over.
Samarbeidet avsluttes heller ikke med lanseringen, men fortsetter i form av skolering av skoleansatte og foredrag knyttet til spillet. De har planlagt å reise landet rundt på seminarer, konferanser og skolebesøk. Spillet skal jo selges også. Jeg har lyst til å bli med eller sette ned foten for slike turer, men er det urimelig?
Jeg vil understreke at jeg ikke tror at han er utro, men lurer jo på om det er mulig å jobbe tett sammen med en ung og pen kvinne uten at det oppstår en spenning?
Hele situasjonen har blitt trist og vanskelig for min del, og jeg lurer veldig på hvordan jeg skal forholde meg til dette fremover. Setter pris på noen gode innspill fra deg, Sanna.
Cathrine
****
Kjære Cathrine,
Tusen takk for ditt ærlige og sårbare spørsmål. Jeg føler virkelig med deg. Det du beskriver, er svært gjenkjennelig for meg. Min første ektemann samarbeidet ekstremt mye med en kvinne som var kollegaen til oss begge. Hun var eterisk og sensuell – det vil si, min rake motsetning. De skrev artikler og bøker sammen, og reiste ivrig på konferanser. De hadde møter utenom vanlig arbeidstid fordi det visst var så viktig å ro disse prosjektene i land. Jeg også hadde en dårlig magefølelse og var sjalu, men min mistanke og min sjalusi ble alltid avfeid – helt inntil han de facto gikk fra meg til henne.
Så jeg tror at en klok kone alltid har rett. Du har en intuisjon, en magefølelse, om at noe ikke er sånn som den skal. Hvor ofte har den intuisjonen din sviktet deg, egentlig?
At min første ektemann gikk fra meg, betyr selvsagt ikke at din mann vil gjøre det, eller planlegger å gjøre det. Jeg tror heller ikke at min mann i begynnelsen trodde at noe slikt ville skje, men det ene fører gjerne til det andre – og plutselig ligger man naken og har gjort det. Og hvis det er sabla godt, så gjør man det gjerne igjen og igjen. Det starter med andre ord uskyldig og så flyttes grensene litt etter litt. Og kanskje er mannen din et sted der i uskyldens land ennå – det vet ikke jeg.
Jeg mener absolutt at du kan sette foten ned for dette prosjektet. Jeg synes også at det er ufølsomt av ham å nekte å forstå at du reagerer på dette samarbeidet.
Jeg mener absolutt at du kan sette foten ned for dette prosjektet.
I forbindelse med min forrige spalte skrev en klok kvinne på Facebook: Man må slutte å tåle så mye mer av seg selv (altså, av sine egne handlinger) enn man ville gjort av sin partner. I deres tilfelle betyr det at han må spørre seg selv om han hadde akseptert tilsvarende tett samarbeid med deg og din enslige mannlige kollega hjemme hos denne kollegaen. Den samme kvinnen skrev: Et ekteskap er den viktigste avtalen man kan ha. Det betyr at alle andre avtaler kan brytes for å ta hånd om den viktigste.
Da jeg drøftet ditt spørsmål med min nåværende mann, sa han: Om det er en relasjon som foregår helt utenfor ekteskapet, er det grunn til skepsis.
Da min første ektemann reiste landet og Europa rundt på kurs og konferanser med den eteriske og sensuelle doktorgradsstudenten sin, så hendte det at jeg ble med. I etterkant har jeg skjønt at man egentlig ikke kan hindre noe uansett. Selv om du hadde vært med på hver eneste tur med dem, så er det likevel mannen din som må bestemme seg for å velge deg foran henne og dette tvilsomme samarbeidet.
Selv om han kanskje ikke er utro i handlinger (i hvert fall ikke ennå), så vil du ha det vondt av hvert eneste møte og hver eneste tur de tar sammen. Hvorfor skulle han ville utsette deg, sin kone gjennom mange år, for det?
Hvorfor skulle han ville utsette deg, sin kone gjennom mange år, for det?
Han kan heller begynne på et nytt prosjekt og velge en gammel og feit mannlig samarbeidspartner. Det er min anbefaling.
Og skulle det verste skje, at han velger både samarbeidet og den unge og hotte alenemoren istedenfor alt det dere har bygd sammen, så kan du trøste deg med at det ikke er bare-bare å bli en stefar og pappafigur i en alder av noen-og-femti. Men det tar vi i så fall i en annen spalte.
