Selektiv valgfrihet
KrFs politikk kan vanskelig tolkes som annet enn "selektiv valgfrihet" -- et konsept de deler med dagens regjering. Det er definitivt et kompaniskap partiet ikke burde føle seg komfortabel med.
KrFs politikk kan vanskelig tolkes som annet enn "selektiv valgfrihet" -- et konsept de deler med dagens regjering. Det er definitivt et kompaniskap partiet ikke burde føle seg komfortabel med.
Det burde ikke forundre noen at politiske partier bare i begrenset grad evner å opptre prinsipielt. Partienes oppgave er i sin alminnelighet å maksimere oppslutning. KrF er tross sine mange eiendommeligheter, intet unntak. Men den formen for dobbelkommunikasjon som partiet har frontet i spørsmålet om valgfrihet er usedvanlig langt fra å oppfylle minimumskravet til politisk stringens. Partiet mener på den ene siden at kontantstøtte dreier seg om valgfrihet for familien, mens døgnåpne barnehager ikke gjør det. Dette er to standpunkt som umulig kan forenes, i hvert fall om prinsipiell tenkning er et ideal.
Hovedbegrunnelsen for kontantstøtte er å gi familien valgfrihet (forstått som økonomisk støtte) mellom å ha små barn i barnehagen eller å tilbringe tid sammen med dem selv. Det er et argument jeg har sympati for. Jeg ser i likhet med KrF mange gode grunner (skjønt også mange innvendinger) for at det norske samfunn burde gi økonomisk stimuli slik at foreldre og barn kan tilbringe mer tid sammen på tidspunkt som måtte passe dem.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
