Retten til mer opplæring er en billett inn i arbeidslivet

I et debattinnlegg 29. juni uttrykker Lars Molin bekymring for at kravene i videregående opplæring senkes, og at retten til mer opplæring vil bli en «snarvei til standpunktkarakterer uten faglig kompetanse». Utdanningsdirektoratet forstår at overgangen til nytt lovverk kan skape debatt om hvordan opplæringen best skal organiseres, men vi mener at Molins påstander bygger på en misforståelse av formålet med og rammene for ny opplæringslov.

Endringene som nå innføres, er et resultat av Fullføringsreformen, som et bredt flertall i Stortinget vedtok i 2021. Stortingets utdannings- og forskningskomité (Innst. 442 L) har vært tydelig på hvorfor den historiske utvidelsen av retten til videregående opplæring er nødvendig. Norsk arbeidsliv stiller stadig økende krav til formell kompetanse. Å ha bestått videregående opplæring er i dag en helt nødvendig forutsetning for å få en varig tilknytning til det norske arbeidslivet.

Molin skriver at han frykter at målet om læring forsvinner når elevene får rett til mer opplæring. Vi opplever det motsatte. Lovendringen handler om å sikre at elevene faktisk fullfører og består opplæringen i yrkesfag eller studieforberedende, og dermed tilegner seg viktig kompetanse, heller enn at de avbryter opplæringen og står igjen uten nødvendige kvalifikasjoner.

Samfunnet trenger denne kompetansen. Norge mangler fagarbeidere. For å kunne oppfylle samfunnskontrakten og bygge den moderne velferdsstaten, må vi opprettholde industrien. Derfor har vi ikke råd til at mange av våre unge står uten læreplass, eller faller fra allerede før de har tatt fag- eller svennebrev. 

Vi må også ta høyde for samfunnsøkonomi og redusere sjansen for utenforskap. Molin peker på at det «går visst alltid et nytt tog», og at dette bidrar til å fjerne konsekvensene ved å stryke. Fra et samfunnsperspektiv er det imidlertid et svært viktig grep at samfunnet ikke lukker døren permanent. I høringene ble det støttet opp under fullføringsretten som et sentralt tiltak for at flere skal delta i arbeidslivet, og for å redusere sosiale forskjeller. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at flere fullfører, selv om det for noen kan ta flere år.

Retten til mer opplæring er ikke det samme som at skolene skal dele ut frikort på kompetanse som ikke finnes, men skal være en billett inn i arbeidslivet. Fullføringsretten fjerner ikke kravene eller forventningene til elevene. Målet er at alle som tar videregående opplæring, faktisk blir kvalifiserte til læreplass, arbeid, videre utdanning og livslang læring, noe den nye fullføringsretten i videregående opplæring bidrar til.