Tabloid tristesse

Leserflukten fra Dagbladet og VG er disse avisenes egen feil — ikke nettets. Skal tabloidene ha en fremtid, holder det ikke med et langflatt frieri til lesernes primitive egoisme og kikker-mentalitet.

Rolf Jacobsens far bodde på Flisa, og var avisoman.   Hver kveld sto han på jernbanestasjonen og speidet etter den fjerne røyksøylen som fortalte at at hovedstadsavisene var på vei. Vanen var kostbar, og førte til ekteskapelige konflikter. Etter våre begreper var datidens aviser dønn kjedelige. Artiklene var knusktørre og offisiøse; bilder — vår tids visuelle dop — var det lite av.   Men ”de seneste Efterretninger fra Bulgarien”, eller hva det nå var avisene skrev om, var faktisk siste nytt, selv om de brukte en halv dag på den ti mil lange reisen fra Kristiania.

Papirfly i fritt fall I dag ville Martin Julius Jacobsen ha sittet klistret til dataskjermen, og kona ville ha bekymret seg mer for de mange pornosidene ektemannen kunne støte på enn for pengebruken.   Papiravisene taper terreng overfor nettes lynraske nyhetsformidling, og må omstille seg. En mulig strategi er å gå i dybden, eller generere egne saker utenom ”hovedstrømmen.” En undersøkelse av f. eks. Aftenpostens forsider de siste 20-30 årene vil trolig vise en dreining fra brennaktuelt nyhetsstoff til mer granskende journalistikk.   ”Meningsavisene” — som Vårt Land, Klassekampen og Nationen — har dessuten satset på spesialområder der de møter liten konkurranse fra nettavisene; Nationens dekning av landbruks- og distriktsstoff er ett eksempel.