The Listening Lady

Margaret Thatcher er et navn som forbindes med en svært egenrådig og kompromissløs politikk. Døpt til «Jernkvinnen» av en sovjetisk journalist i 1976, ble hun, og blir fremdeles, forbundet med en knallhard innenrikspolitisk og utenrikspolitisk linje gjennom sine elleve år som Storbritannias statsminister. Man anser henne som en av verdens mest prinsippfaste ledere gjennom tidene. Var hun virkelig så hardhudet og egenrådig? Svaret er nei.

Nyere forskning viser at hun slett ikke styrte politikken sin med jernhånd, slik hennes populære kallenavn skulle tilsi. Jernkvinnen kunne påvirkes til å endre politikk. En av hennes største utenrikspolitiske seire, det vennskapelige forholdet til Gorbatsjov, var det ikke hun selv som tok initiativ til, og innenrikspolitisk ser vi samme mønster i konflikten med Nord-Irland tidlig på 1980-tallet. Thatcher tok råd fra sine ministre, også når rådene de kom med, var i strid med hennes egne, første overbevisninger.

Fra avspenning til opprustning

Det vennskapelige forholdet med lederen av hele Vestens fiende, Sovjetunionen, kom som et resultat av politikken til daværende utenriksminister Geoffrey Howe og forsvarsminister Michael Heseltine. Thatcher hadde aldri et ønske om å bli venn med Mikhail Gorbatsjov. Hun ble det som en følge av at hun vek fra sin egenrådige politikk.

For å forstå hvorfor Thatcher var motvillig til å endre politikk overfor Sovjetunionen, må vi se på hvordan hennes verdensbilde var da hun ble valgt til statsminister i 1979. Forholdet til Sovjetunionen ble i stor grad bestemt av rammebetingelsene i den kalde krigen, der stormakten i øst ble sett på som uforutsigbar og uvillig til å forhandle. Dette inntrykket befestet seg etter den sovjetiske invasjonen i Afghanistan i 1979. Politikken som til da var blitt ført, hadde basert seg på «detente», en avspenningspolitikk som ble innført av Richard Nixon og hans sikkerhetspolitiske rådgiver Henry Kissinger. Denne politikken sluttet også Storbritannia seg til. Med invasjonen i Afghanistan var detente et avsluttet kapittel, og Thatcher tok over som statsminister i en tid da kald krig hadde en ny oppblomstring.