Pixabay
— Tiden da mediene kunne definere offentligheten, er forbi
— De som allerede har latt seg overbevise av et ekkokammer, er «lost case», sier Sintef-forsker Petter Bae Brandtzæg, som tror at Faktisk.no vil ha begrenset effekt.
Det har hverken manglet på lovprisninger eller slakt av konseptet bak Faktisk.no, den nye faktasjekktjenesten som ble lansert i forrige uke. Initiativtakerne VG, Dagbladet og NRK omtaler den selv som et «historisk mediesamarbeid.» Men konseptet har også møtt kraftig kritikk fra flere hold:
Hvilken mening gir det at mediene selv skal faktasjekke hverandre? Vil Faktisk.no-redaksjonen med troverdighet kunne sjekke sine «egne» mediehus? Og hva er det egentlig som skal ettergås — er det bare faktagrunnlaget, eller er det også pressens valg av vinkling og virkelighetsoppfatning?
Enhver redaksjon har jo allerede et ansvar for å ha en ryddig omgang med fakta, gjennom redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dessuten skulle man tro at såkalte falske nyheter, som tjenesten skal forebygge, handler om mer bevisste og grunnleggende usannheter enn pressens slappe omgang med fakta.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
