For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Nicolas Sarkozys nexit
Om noen uker vil en tidligere fransk president sove i fengsel. Med hodet høyt sier han, og bedyrer sin uskyld. Men bevisene er solide, og et av dem kommer fra Norge.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Nicolas Sarkozy (70) var hvit av raseri da han kom ut av rettssalen etter at dommen var lest opp. Han ble dømt til fems års ubetinget fengsel for «kriminell sammensvergelse». Samtidig ble han frifunnet for de andre tiltalepunktene, men dommeren sa at forbrytelsen han var dømt for var «svært alvorlig». Hun mottar nå drapstrusler og må ha full politibeskyttelse.
For det er mange, svært mange – særlig på høyre og/eller ytre høyresiden – som er rystet over dommen. «De rettslige myndighetene, i en tilstand av rus, løslater politifolk som er tatt på fersken i lynsjing, på prøve, men fengsler en tidligere president i republikken, som har blitt frikjent tre ganger, i fem år, selv før hans ankesak», skriver avisen Le Figaro på lederplass. En senator snakker om en «tsunami» av skam. Enda flere kritiserer høylytt at dommerne har overtatt makten, i Montesquieus hjemland.
Nordmenn har sikkert problemer med å forstå hvorfor reaksjonene er så sterke, og hva denne saken går ut på i det hele tatt. Vi må tilbake til 2007. Da var det presidentvalgkamp, og Sarkozy var erklært kandidat for det gaullistiske høyrepartiet UMP. Men han var ikke sikker på om det ville bli konkurranse internt i partiet, så han søkte den støtten han kunne få. Også finansielt. Han vant valget, men tapte gjenvalget i 2012.
Samme år publiserte nettstedet Mediapart et dokument om at Sarkozy hadde fått penger av Libyas president Muammar al-Gaddafi mot at han skulle bidra til at Gaddafi fikk et bedre internasjonalt ry. Det skulle dreie seg om 50 millioner euro, mer enn dobbelt så mye som taket på en offisiell valgkamp. Gaddafi ble invitert på offisielt besøk til Paris i 2007, og slo opp et beduintelt midt i den franske hovedstaden. Men i 2011 tok Sarkozy initiativet til en internasjonal koalisjon i borgerkrigen i Libya, der Norge var med. Det endte med at Gaddafi ble styrtet og drept, mens Libya aldri kom helt på fote igjen. Onde tunger sier at eventuelle spor dermed forsvant beleilig.
I 2018 ble Sarkozy tiltalt for passiv korrupsjon, ulovlig finansiering av valgkamp og skjuling av misbruk av libyske offentlige midler. Hans nærmeste medarbeidere hadde blant annet hatt møte med Gaddafis svoger og nestkommanderende, Abdallah Senoussi. Dette var spesielt aggraverende med franske øyne siden Senoussi var dømt for medvirkning i terrorangrepet mot et DC10-fly i 1989. 170 personer omkom, hvorav 54 franskmenn.
Det «norske» beviset var dagbøkene til Libyas tidligere oljeminister Choukri Ghanem. De ble funnet av Marianne Djupesdal i Økokrim under etterforskningen av en korrupsjonssak mot Yara i 2011. Ghanem hadde notert konkrete pengeoverføringer til Sarkozy. Han ble funnet død i Donau, men dødsårsaken ble aldri fastslått. Dagbøkene ble kanskje det viktigste beviset mot Sarkozy. Han ble imidlertid ikke dømt for korrupsjon eller ulovlig finansiering av valgkamp, men «bare» for kriminell sammensvergelse.
Det er ille nok, og han kunne ha blitt dømt til 10 års fengsel for det. Likevel fremstiller han seg nå som martyr. «Hvis de absolutt vil at jeg skal sove i fengsel så skal jeg gjøre det, men med hodet høyt», erklærte han etter dommen. Siden han er over 70 kan han be om å få redusert straff, etter å ha sonet halvparten av den – hvis ankeretten opprettholder den.
Det er ikke grenser for hva Frankrike sliter med for tiden. En tidligere president i fengsel var det siste landet trengte. Men for mange er det uhyre viktig å vise at alle er like for loven – president eller ikke. Fengselsvokterne lurer likevel litt på hvordan de skal behandle ham. Den siste franske statslederen som ble satt i fengsel, var Philippe Pétain i 1945. Men det var under helt andre omstendigheter.
