TroenPaaMarkedet_omslag_hele.indd
Troen på spøkelser
BOKESSAY: ”Troen på markedet” er en bok preget av troen på myter, stråmenn og det nyliberale spøkelset.
BOKESSAY: ”Troen på markedet” er en bok preget av troen på myter, stråmenn og det nyliberale spøkelset.
Det farer et spøkelse over verden, skriver den tyske økonomen Oliver Marc Hartwich i en omformulering av åpningssetningen i Det kommunistiske manifest (1848). Spøkelset det er snakk om er ikke kommunismen, men nyliberalismen. Kommunismen var et skrømt uten rot i den politiske virkeligheten på midten av 1800-tallet. Likeledes er nyliberalismen et fantasifoster som i dag blir tillagt en nærmest uovervinnelig kraft.
I essaysamlingen Troen på markedet forsøker den venstreradikale tankesmien Res Publica å gi dette spøkelset kjøtt og bein ved å spore den nyliberale politikken tilbake til en liten gruppe historiske skikkelser. Disse har etter sigende levert det tankegods som ledet til det meste av dagens økonomiske og sosiale problemer, inkludert det store antallet innsatte i amerikanske fengsler og finanskrisen.
Blant de utvalgte i den uverdige kretsen av ”nyliberale” tenkere finner vi de to østerrikske økonomene Ludwig von Mises og Friedrich Hayek i tillegg til den mer allment kjente Chicagoskole-økonomen Milton Friedman. Bokens mål er å klare opp i begreper og synliggjøre nyliberalismens historiske og samfunnsmessige kontekst. Den bidrar til ingen av delene og gjentar isteden en rekke historiske myter. Det følgende vil sette søkelys på noen av dem.
Troen på Smith som sosialdemokrat
Nyliberalismen, assosiert ved de nevnte 1900-tallstenkerne, blir i boken framstilt som en perversjon av liberalismen på 1700- og 1800-tallet. For å få fram kontrasten, har redaktørene inkludert to essays om de klassiske økonomene Adam Smith og David Ricardo.
Framstillingen av Smith i essayet til medredaktør Chr. Anton Smedshaug er svært selektiv og den liberale tenkeren blir karakterisert som en ”blandingsøkonom”.
Det har blitt populært i visse venstreintellektuelle kretser de siste årene å framstille Smith som en slags tidlig sosialdemokrat. Dette kan gi en viss mening hvis vi med sosialdemokratisk politikk forstår den relativt markedsliberale linjen som for eksempel New Labour la seg på i Storbritannia under Blair og Brown, men er heller misvisende hvis det forbindes med etterkrigstidens økonomiske politikk a la Gerhardsen.
Det er ingen tvil at Smith var liberalist. I den økonomiske politikken var han helt klar i sitt budskap.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her