Tur/retur

Shazia Sarwar tar i VG 15. juli opp et svært viktig tema om barna som tas med til foreldrenes hjemland. Men i en oppfølging av artikkelen idag, gis inntrykket at all flytting utenlands er barnemishandling. Det er det ikke.

I overskriften i Sarwars kommentar velges ordet ”dumpet” framfor det litt mer nøytrale ”tatt med”. Selv om artikkelen beskriver litt ulike situasjoner, later det til at Sarwar med dette mener situasjoner der barnet etterlates uten noen av foreldrene. Det er jeg enig i at er uønsket og problematisk.

Men når lærer og skribent Assad Nasir idag følger opp med sin kommentar ”Ingen barn å miste”, går han et skritt videre. Det er vel først og fremst Nasirs kommentar som gjør at jeg føler behov for en viss nyansering. Nasir skriver:  ”Barn og unge blir revet vekk fra sine nærmiljø, fra skole og fra sine venner. De blir plassert i utlandet, hos slektninger eller sammen med en av foreldrene [min utheving]. Veldig ofte er ikke flyttingen til barnas beste, selv om foreldre mener at den er det.”