Flickr.com / Arbeiderpartiet
Vi som elsket Arbeiderpartiet
Det ville ikke vært så galt med en økonomisk bærekraftig arbeiderpartiregjering. Et besøk på landsmøtet viser at det kan man skyte en hvit pinn etter.
Det er en grå og hustrig torsdag formiddag i april. På Youngstorvet er det hornmusikk og store bannere med fagforeningspåskrift. Jeg skrider over plassen og føler meg omtrent like fremmedgjort som Marx forespeiler seg at menneskene opplever i fabrikken, der de bare er et hjul i maskineriet og ikke produserer noe eget, noe ferdigstilt, og aldri får tilfredsstillelsen av å ha fullendtgjort noe. Jeg er på vei inn i Folkets Hus.
– Da er vi kommet til den tiden av året der man endelig får bruk for pressekortet, sier jeg til damen bak skranken. Hun gir meg et bredt smil og et adgangskort med rødt bånd – selvsagt er det rødt – med roser på.
Om to timer braker det løs. Da skal mannen som står oppført med 64,5 millioner kroner i formue, holde åpningstalen til landsmøtet. Etterpå er han tilgjengelig for pressen i mesaninen, får jeg beskjed om på SMS.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
