KOMMENTAR

Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin

Det er ikke bare negativt om dagdrømmenes tid er over

Vestlig pessimisme er tilbake, mer løfterik enn noen gang

Publisert

I årevis lovte Guns N’ Roses å gi ut albumet «Chinese Democracy». Da det omsider kom ut i 2008, kunne alle høre at det ikke var så bra som platene fra bandets storhetstid. Det var i alle fall ikke verdt femten års innsats. Det slår meg som en fin metafor på vår tids store fortelling. Det kinesiske demokratiet var liksom ikke det man drømte om. 

Samme år som Guns N’ Roses endelig fikk realisert sitt album, var en av mine professorer ved The University of Arizona hellig overbevist om at vi var på vei mot neste globale maktforskyvning, slik USA hadde tatt over roret etter Storbritannia, som i tur hadde tilsidesatt det spanske imperium. Ingen kunne stanse historiens gang, og Pax Americanas dager var snart talte. En patriotisk medstudent fra Upstate New York ble irritert på ham under fredagsølen og utbrøt «China makes my fucking socks!»

Brandenburger Tor

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS