Arne Treholt med Gennadij Titov og Aleksandr Lopatin i Wien 1983.

Reagerer på medieomtalen av Arne Treholt: – Visste ikke om jeg skulle le eller gråte

Aftenposten og Dagsavisens omtale av Arne Treholt som en livlig og jovial kjernekar tar alvoret og brodden av det han faktisk gjorde og ble dømt for, mener Anne Holt.

Publisert Sist oppdatert

Arne Treholts død i Moskva søndag 12. februar har forståelig nok vært en stor nyhet i Norge. Den tidligere diplomaten og statssekretæren ble i 1985 dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak i den største spionsaken i norsk historie.

Retten fastslo at Treholt hadde hatt en rekke møter med etterretningsoffiserer fra KGB, som han hadde avslørt graderte politiske og militære opplysninger til og mottatt store pengebeløp fra.

Etter åtte og et halvt års soning ble Treholt benådet i 1992 av helsemessige grunner. Den siste delen av livet tilbrakte han på Kypros og i Russland. Han forsøkte flere ganger uten hell å få saken sin gjenopptatt, og mente til sin død at han var uskyldig i spionasje. Samtidig innrømmet han å ha hatt hemmelige møter med KGB, å ha gitt dem graderte dokumenter og å ha tatt imot penger fra sovjetisk og irakisk etterretning. Ifølge ham hadde hans møter med KGB vært forsøk på å bygge broer mellom Øst og Vest.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS