Bernhard Ellefsens fnys

Det pågår for tiden en interessant diskusjon om metrikk og rim og lyriske virkemidler i poesien. Det startet med et essay i Klassekampen av poeten og litteraturforskeren Fredrik Parelius. Morgenbladets kulturredaktør Bernhard Ellefsen svarte i egen avis, og Parelius har svart ham der.

Utgangspunktet er altså at Parelius hevder at deler av samtidslyrikken er preget av en ganske «tilstivnet ramme for hva diktere tenker at dikt skal og bør gjøre», hvor mange unngår «nesten for enhver pris bruk av rim og fast rytme», om det da ikke er som et ironisk virkemiddel.

Ellefsen er forutsigbart nok hånlig og uforstående til at noen kan utforske noe annet enn modernistiske uttrykk – det kan jo smake av folkelighet og enkelhet, og av et «konkret nivå» som Ellefsen befinner seg langt over. Han vil lese «mellom linjene» og han forestiller seg av en eller annen grunn at dette skulle være «en grunnleggende modernistisk forventning» til poesien, at den «overskrider hverdagsspråkets og de tilhørende tankenes begrensninger». Derfor «fnyser» han når Parelius tar til orde for mer bunden form i poesien. Det lukter av «retrogradisme og påhitt». Og, skriver han, «Parelius makter aldri å si hvorfor han vil at poeter skal skrive uironiske, rimede dikt».