KULTUR
Dubioza Kolektiv står bak det som for mange er blitt den definerende VM-hiten i år. Det er gledelig å se Bosnia på radaren, skriver Magnus Nordmo Eriksen.
Foto: Goran Lizdek, Edvin Kalić / Dubioza Kolektiv / Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)
Jeg er fra Norge, ta meg til Bosnia
Under årets VM har Bosnia vist seg å være «det lille landet som kunne», i hvert fall når det gjelder å levere det som kan bli et av de definerende virale innslagene utenfor banen.
Utover kampene i et internasjonalt mesterskap er det alltid artig å se hvilke ting og påfunn som går viralt utenfor banen. Ingen kan huske VM i Sør-Afrika uten å tenke tilbake summingen fra tusenvis av vuvuzelaer eller Shakiras Waka Waka. Islendingenes taktfaste og eskalerende «vikingklapp» under EM i 2016 og VM i 2018 ble en snakkis verden over. VM i Qatar blåste liv i den argentinske låten Muchachos fra 2003, som ble skrevet om og utgitt som en slags uoffisiell hymne til landslaget. I år har Norge en egen viking-gimmick med den kollektive roingen på tribunen – og i stortingssalen.
Men årets mesterskap har også fått en noe uventet uoffisiell låt fra et på mange felt forbigått land: Bosnia-Hercegovina. I 2011 ga nemlig det bosniske bandet Dubioza Kolektiv ut låten U.S.A., en sang om høye forventninger som brister for migranter. Bosnierne er spredt for alle vinder etter krigen på 90-tallet, og sangens budskap om den indre konflikten mellom søken etter et bedre liv og savnet etter opphavet resonnerer nok med mange, enten de i dag bor i Bosnia eller utgjør en del av den globale diasporaen.
Men selv om budskapet handler om intern konflikt og identitetsutfordringer, er U.S.A. lystig og livlig, og starter med tekst som både er humoristisk og optimistisk:
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
