Klaus Hiltscher / Wikimedia Commons / CC BY SA
Musikaren som teiknar sitt eige portrett
I bøkene "Just Kids" og "M Train" ser Patti Smith verda og seg sjølv gjennom to ulike linser.
Pønkens gudmor. Rockelegende. Rockens ypparsteprestinne.
Dette er berre nokre av merkelappane som følgjer Patti Smith, enten ho held konsertar eller er på turné for å signere bøker. Artisten, som fortsatt turnerer verda rundt med bandet sitt, har i fleire intervju denne hausten uttalt at ho ikkje ser på seg sjølv som musikar. «Folk si oppfatning av meg er heilt feil», uttalte ho til The Telegraph 3. oktober. «Eg blir flau når folk kallar meg musikar, for eg kan ikkje spele noko», sa ho i eit live-intervju same dag. «Eg hadde ingen musikalske ambisjonar. Eg likte å opptre framfor folk.» Og autoriteten hennar på scena er udiskutabel, det veit alle som har sett Patti Smith i aksjon.
Sjølv har eg etter kvart to klare, og kanskje nokså motstridande, bilde av henne. Eitt av den barske rockeartisten som messar fram sine etter kvart ikoniske tekstar, og gjerne avsluttar konserten med å rive strengane av gitaren. Og eitt av den joviale forfattaren som sit avslappa i ein stol og lar seg intervjue om den siste boka si, og gjerne gir råd til unge menneske, især til dei som drøymer om å bli kunstnar: «Get a job». Det er det same kva du gjer, berre du gjer det du har lyst til, brenn for. Ein må jobbe for å overleve, og det er hard arbeid å vere kunstnar, er beskjeden hennar.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
