KOMMENTAR

EUs vaksinestrategi er lite vellykket, men den beste for Norge likevel

Uten EUs samarbeid ville Norge mest sannsynlig endt opp i samme situasjon som Canada, ikke som Israel.

Publisert

Det finnes neppe noen europeisk politiker i år som har fått hardere kritikk enn Europakommisjonens president Ursula von der Leyen. Fremdriften i det europeiske vaksinasjonsprogrammet ligger unektelig langt bak andre land det ville vært naturlig å sammenlikne seg med, som USA og Storbritannia. I skrivende stund har kun 14 prosent av den europeiske befolkningen mottatt sin første vaksinedose, mot snart 50 prosent på den andre siden av den engelske kanal.

Bakgrunnen for den trege fremdriften i EU er sammensatte, men knytter seg i stor grad til at kontrakter ble inngått på et senere tidspunkt enn i andre land, hvilke vaksinekandidater som ble innkjøpt i store kvanta, og at AstraZeneca – som skulle vært en av de største leverandørene til EU – har vært rammet av store skandaler knyttet til både produksjonsproblemer og bivirkninger ved bruk av vaksinen.

I et intervju til gresk fjernsyn har Frankrikes president Emmanuel Macron forklart fadesen med at EU la ambisjonsnivået for vaksinekjøpet for lavt, og at unionen heller ikke på et tidlig tidspunkt forstod hvor raskt vaksinene potensielt ville vært klare til bruk. Derfor ble det heller ikke plassert flere og større ordre – med tilsvarende oppbygging av produksjonskapasitet.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS