Pixabay
Den columbianske utvekslingen
Den første store globaliseringsperioden begynte straks etter Columbus, da kloden igjen ble biologisk gjenforent. Charles Manns bok viser at det var mer til gavn enn skade.
Da Columbus gjenoppdaget Amerika, satte det i gang den første globaliseringen, ikke minst på det biologiske området. Etter at urkontinentet Pangaea for omkring 250 millioner år siden hadde brukket opp, og kontinentene hadde glidd fra hverandre, hadde også livet utviklet seg i ulik retning, med liten utveksling. Det gjald særlig mellom isolerte Amerika og resten.
Columbus og de som kom etter ham, brakte verden sammen igjen i det historikeren Alfred W. Crosby kalte The Columbian Exchange. Planter, dyr, sykdommer og mennesker spredde seg, blandet seg og skapte en enorm forandring som preger oss alle i dag.
Det er denne utvekslingen som gjør at vi har appelsiner i USA, tomater i Italia, sjokolade i Sveits og chilli-pepper i Thailand og den er temaet i Charles C. Manns bok 1493: Uncovering the New World Columbus Created (Alfred A. Knopf, 2015 - første gang utgitt i 2011). Mann kaller denne æraen for Homogenocene: Økologisk distinkte steder er blitt langt mer like.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
