IDEER

Den friksjonsfrie fristelsen

Det viktigste er ikke hva en ny teknologi gir oss, men hva den får oss til å slutte å øve på.

Mørkt maleri av en skjeggete mann (Faust) i svart drakt med en hvit skriftrull og en rødhåret skikkelse (Mefistofeles).
Faust skal få tilgang til evner og erfaringer som overgår det menneskelige. Til gjengjeld setter han sjelen sin på spill.
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Anton_Kaulbach_Faust_und_Mephisto.jpg
Publisert Sist oppdatert

I Platons dialog Faidros fortelles en historie om en stor teknologisk nyhet. Guden Theuth kommer til kong Thamus med en oppfinnelse han mener vil gjøre menneskene klokere: skriften. Nå kan vi huske mer, sier han. Kunnskap kan lagres og hentes frem når vi trenger den.

Kong Thamus avviser ikke at dette er nyttig. Men han ser også en ulempe. Når vi legger hukommelsen utenfor oss selv, kan vi få tilgang til mer informasjon – men samtidig få mindre forståelse. Ikke fordi vi blir dummere, men fordi vi slutter å trene evnen til å tenke selv. 

Det er vanskelig ikke å høre ekkoet i vår tid. KI er en gave: Den gjør oss raskere, mer produktive, mer «kompetente» på kort sikt. Men nettopp derfor er kong Thamus’ spørsmål verdt å ta med seg videre: Hva gjør denne hjelpen med kapasiteten vår over tid? Hva skjer med evnen vår til å tenke, velge og eie våre ideer og tanker? 

For å lese denne saken må du være abonnent

Minerva er høyresidens dagsavis. For et offentlig ordskifte det er verdt å ta på alvor, ikke nok et ekkokammer.

Digitalt årsabonnement til kr 1499,-

Bestill her

Digitalt månedsabonnement til kr 169,-

Bestill her

Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1999,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS