European People's Party / Flickr [CC BY 2.0]
Hvorfor det likevel kan gå bra med Italia
Selv når 25 år med økonomisk stagnasjon og 50 år med institusjonelt forfall omformes til et desperat rop om forandring basert på surrealistiske valgløfter, finnes det håp.
Politisk hukommelse og innfrielse av valgløfter er ingen utpreget italiensk spesialitet. På en måte er det forståelig når man tenker over hvilket politikkbilde som lett avtegner seg i den vanlige velgerens bevissthet i et land som har hatt for vane å bytte regjering hver 18. måned.
Med denne omløpshastigheten på regjeringer det ikke enkelt å stille politikere til ansvar for valgløfter eller resultater. Når det oppstår brudd i kjeden mellom politisk makt og politisk ansvar, vil politikerne også ha lett for å slippe unna brutte valgløfter.
Når rammebetingelsene for den offentlige opinionsdannelsen endrer seg gjennom hyppige regjeringsskifter, nesten like hyppige valgkamper og stadig nye partidannelser og partioppløsninger, er det heller ikke vanskelig å forstå at det må få konsekvenser for mulighetene til å føre en saklig diskusjon om politisk innhold og retning.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
