En postleninistisk dannelsesagent

Den avpartifiseringen som har funnet sted i norsk presse siden slutten av 1970-tallet, kom sent til Klassekampen. Det avgjørende emansipatoriske skritt ble tatt for ti år siden da AKPs aksjepost via en aksje-emisjon rettet mot Fagforbundet, Oktober og Pax ble redusert til 20 prosent. Senere er ytterligere to fagforbund – Fellesforbundet og Industri Energi - kommet inn på eiersiden. Avviklingen av AKPs kontroll over avisen var den ene av to betingelser Bjørgulv Braanen i 2000 stilte for overgang fra Dagens Næringsliv til Klassekampen. Den vitner om en pressestrateg som også er en politisk strateg. Den andre betingelsen var halvering av egen lønn; den ble innfridd umiddelbart. Den illustrerer Braanen som kollektiv avismaker, også i denne henseende motstrøms i forhold til de sterkt overbetalte sjefredaktører i hovedstadens aviser i fritt fall.

Da Braanen høsten 2000 meldte overgang til Klassekampen, kom han som «heimkomin son». Den tidligere leder for Rød Ungdom hadde i en periode vært layout-ansvarlig i Klassekampen (selvlært, men prisbelønt!), og markerte seg allerede den gang som den «høyreavviker» han har forblitt. Den unge strateg skjønte raskt at kontrollen over avisen gikk via desken. Også den gang hadde han meninger om det meste, og tilkjennega dem den gang noe mindre elevert enn i senere år – noe som raskt ga ham tilnavnet «Skrika».

Kåre Valebrokk var på mange måter Braanens profesjonelle føringsoffiser. Mannen som skulle vise seg å bli venstrefløyens nye pressestrateg, ble forløst av kongen av Dagens Næringsliv. Valebrokk var en gjennomført liberaler med et våkent blikk også for dem som ikke hørte til hans bord på Theatercaféen, og så raskt unge Braanens talent. Valebrokk hadde den for norsk avisverden usedvanlige filosofi at en avis blir best om de talentfulle blir satt til å gjøre det de er best til. Via journalister som hadde hatt sine formative, gravejournalistiske dannelsesår i Klassekampen under Sigurd Allern, ble DN under Valebrokk et gravejournalistisk hovedorgan. Intet viste seg mer velegnet for transformasjonen av den ganske sedate Handels- og Sjøfartstidende til den friske Dagens Næringsliv enn det å tilføre en stab preget av silkerampen fra beste vestkant en liten strøm av arbeidsintensive, kapitalbesatte ml-ere, hvis største lidenskap i livet var avslørende innblikk i borgerskapets liv og levnet.