For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Varsko for industriomstillingen
Norge kan ikke stå utenfor energi-, klima- og industripolitikken i Europa. Vi må vise at vi mener alvor, og vi må gjøre det nå. Regjeringen kan begynne jobben med å styrke konkurransekraften allerede med årets statsbudsjett.
Publisert
Dette er et debattinnlegg. Meningene som fremkommer, er skribentens.
Beskyttelsestiltaket på import av ferrolegeringer rammer norsk industri, og det rammer industri som spiller en viktig rolle i det grønne skiftet. Ferrolegeringer er helt avgjørende for å bygge fornybar energi og elektrifisere Europa.
Når Norge ilegges en slik toll mot vårt desidert viktigste marked, er det faretruende for omstillingen vi skal gjennom. Dette rammer nettopp de eksportrettede industrinæringene som vi trenger for å kutte utslipp.
Norsk industri er sårbar når geopolitikken slår inn og EU justerer kursen. Dette kommer i tillegg til en allerede anstrengt energisituasjon og manglende utslippskutt. Vi risikerer å tape vårt største konkurransefortrinn, nemlig markedsadgang. Nå er det på tide å rope varsko for omstillingen av industrien her til lands.
Politikkutvikling på kryss og tvers
EU utarbeider stadig mer sektorovergripende regelverk for å møte geopolitiske utfordringer. Nye lovforslag for å realisere betydelige utslippskutt vever sammen industri-, energi- og handelspolitikk. Hvor trekkes da grensene for hva som faller innenfor og utenfor EØS-avtalen?
Regjeringens eget EØS-utvalg advarte i fjor om at utviklingen medfører «en reell risiko for at markedsadgangen til norsk industri kan bli påvirket i negativ retning». EØS-avtalen er rett og slett ikke strukturert for store, sektorovergripende lovgivningspakker som klimaflaggskipet «Klar for 55».
Floken blir ikke mindre av at norsk etterlevelse av EØS-forpliktelsene oppfattes som selektiv. Allerede i 2012 uttrykte Europakommisjonen behov for en mer systematisk tilnærming i spørsmålet om EØS-relevans, for å unngå såkalt kirsebærplukking og advarte mot at en slik utvikling kunne bidra til at EØS-landene fikk et «alternative EU Membership-status on an à la carte basis».
Det store etterslepet av EØS-relevant lovgivning, som ved utgangen av oktober omfattet 599 rettsakter der mange ligger på klima- og energiområdet, synes å ha mindre aksept hos EU-siden. For næringslivet er et godt integrert marked avgjørende. Et stort etterslep av rettsakter skaper usikkerhet og økt risiko. Prisen for EØS-landet Norge kan på sikt bli høy, særlig som følge av vår sterke tilknytning til det europeiske energimarkedet.
Regjeringen har et mulighetsrom
På tross av EØS-avtalens iboende svakheter, må Norge vise at vi tar forpliktelsene våre på alvor. Nå må etterslepet av EØS-relevant lovgivning reduseres betraktelig. Det innebærer å innlemme en rekke rettsakter på klima- og energifeltet som har stått i kø over lang tid. Utenriksminister Espen Barth Eide lovet i forrige uke et «ganske betydelig kutt» i EØS-etterslepet.
Som kjent var det innføringen av tre EU-direktiver som skapte endringer i regjeringen i januar 2025. Regjeringen har imidlertid lovet å ikke innføre de fem siste direktivene fra Ren energi-pakken. Det forsurer forholdet til EU og svekker vår troverdighet som samarbeidspartner. Her er det ingen skam å snu.
Samtidig ruller EU ut regelverk som vil forme Europas grønne industri i tiårene fremover, som Net Zero Industry Act (NZIA) og Critical Raw Materials Act (CRMA). Disse setter premissene for konkurransekraft og markedsadgang. Norge kan ikke stå på utsiden av det nye regelverket.
Fremdeles ligger NZIA til vurdering for EØS-relevans, blant annet grunnet uenighet mellom EU og Norge om hvorvidt norsk sokkel faller inn under EØS-avtalens geografiske virkeområde.
I nesten 20 år har Norge stått for all karbonfangst og -lagring i Europa. Som Nils Røkke fra Sintef uttrykte på Energidialogen mellom EU-Norge, er spørsmålet nå om NZIA kommer til å skape etterspørsel for lagring i Northern Lights-prosjektet eller hindre det. Her bør regjeringen sikre like rammevilkår og snarlig handling. NZIA bør innlemmes i EØS-avtalen.
Bør bruke statsbudsjettet
Kampen står ikke bare i EØS-komiteen. I forbindelse med statsbudsjettet har regjeringen og deres samarbeidspartier en unik mulighet til å styrke konkurransekraften til norsk ferrolegeringsindustri. Tiltak som støtter opp under en norsk statsing på CCS og CO2-fjerning er helt avgjørende for norske og internasjonale klimamål og omstilling av industrien.
Her er det særlig ferrolegeringsindustrien som har en rekke prosjekter som er modne nok til å realiseres, gitt drahjelp fra staten. Støtten kan innrettes som en auksjonsordning med karbondifferansekontrakter. Det vil sikre at vi både bidrar til å utvikle grønn, konkurransekraftig industri og får mest mulig kutt i klimagassutslipp for pengene.
Vedtaket om beskyttelsestiltak er truffet i EU, og vi kan neppe skru tiden tilbake. Regjeringen kan forsøke å bøte på skaden med tiltak som bidrar til utslippskutt og norsk konkurransekraft. Den jobben kan de begynne med allerede i årets statsbudsjett.
