OCHA / Berk Özkan / Flickr [CC BY-ND 2.0]
Erdoğans mål er å forene islamisme og reaksjonær nasjonalisme
I 1997 ble Erdoğan dømt til fengsel for å deklamere dette: «Våre minareter er våre bajonetter, våre kupler er våre hjelmer, våre moskeer er våre brakker.»
En ganske gjenstridig myte som har festet seg i folks historieoppfatning, er forestillingen om at osmanriket var bygget på religiøs og etnisk toleranse. Selv om toleranse må forstås historisk og kontekstuelt, der andre nasjonalstater og imperier heller ikke var utpreget tolerante, er osmanriket tidvis blitt løftet frem som noe av en flerkulturell og harmonisk suksess. Det er en skjønnmalende fortelling.
Sharialovene var osmanenes autoritative lovverk, og ikke-muslimer hadde liten eller ingen rettssikkerhet. Minoritetene ble utsatt for vilkårlig voldsbruk, både fra statsmakt og majoritetens sivilsamfunn. I realiteten var derfor osmanriket et sosialt system med første- og annenrangsborgere.
Mot slutten av osmanrikets langsomme, men åpenbare sammenbrytning, fremsto osmansk overmot forbløffende dissonant mot rådende og faktiske forhold. Utover på attenhundretallet og begynnelsen av nittenhundretallet gikk osmanene på mange og forsmedelige militære nederlag med enorme tap. Soldater vendte hjem til armod, og folk sultet på landsbygda.
Full pakke: digitalt årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
Bli støtteabonnent: Få digital tilgang og tidsskrift, og støtt Minerva med kr 3000,-
Bestill her
